Det handler om folkeskikk

Klovn. Villmann. Tosk. Tufs. Keepertabbe. Uheldig. Kall det hva du vil. Det er bare trist hele greia.

Jeg blir så inn i natta arg og sur når jeg ser voksne folk, fotballspillere, verdens heldigste yrkesaktive, oppføre seg som snørrunger på tv helt uten grunn. Og la det være klart: kritiske spørsmål er ikke god nok grunn!

Jeg er blant dem som synes VGs Truls Dæhli henger halen på grisen når han tar for seg John Arne Riise. Fordi tendensen har vært der en stund, og ikke bare blant Riise. Det er på tide å si fra. Som typer, ikke sant, ikke som spillere og utøvere, men som mennesker.

Avstanden som utover 2000-tallet økte mellom fotballspillerne og oss andre er i ferd med å forsvinne helt. Heldigvis. Det er jeg glad for. Jeg kjenner mange trivelige karer som har fotball som yrke. Mange mistet bakkekontakten på vei opp, andre bevarte den, og har beholdt den. Lurt, ettersom den boblen som norsk fotball i en periode levde i, nå er i ferd med å sprekke opp.

De som har fotball som levebrød har et ansvar. I kraft av å være rollemodeller og forbilder som forvalter enhver gutt og jentes drøm, nemlig om å lykkes i det man elsker mest på jord. Som barn er det ofte fotball. De unge og håpefulle ser nemlig opp til de store gutta og jentene som får representere oss på Ullevaal. Man lærer, hermer etter og vil være som dem. Da passer det dårlig å ha en løs kanon som peprer Ullevaal-veggene med teknisk utstyr fra en tv-kanal.

 Hva som har truffet Rune Almenning Jarstein på vei oppover i norsk keeperhierarki, vet jeg ikke, men det er ikke folkeskikk, og jeg forventer at Norges Fotballforbund gir ham ei lekse som ikke er til å misforstå.

Når han først oppfører seg som en bortskjemt snørrvalp i intervju med TV2, som vil ha svar på hvorfor Slovenias ledermål kom i stand, så er det en del av jobben å svare media. Vær gjerne uenig i det som sies, si gjerne i fra, men ikke ved å glefse og forlate intervjuet og dryle et headset i stadionveggene så flisene fyker. Ei heller er det greit at han dagen derpå truer en fotograf med ”å slå ham rett ned”. Dette blir så feil, og jeg blir så oppviglet at jeg får mest lyst til å reise til Stavanger og gi Jarstein et knips på øret.

 For dette handler om folkeskikk.

 Vi journalister er ikke feilfrie. Joda, mange av oss tror vi er det. Akkurat som med folk ellers. Men vi er altså ikke det. Og med et yrke hvor du får en viss profilering, er ulempen at folk gjerne melder tilbake til deg hvis de er uenig med deg eller bommet med et komma. Akkurat som når en fotballspiller bommer på den store målsjansen, slår innleggene konsekvent bak mål, eller når du som keeper kaster ballene i eget mål gang etter gang.

Som dessverre de norske landslagskeeperne har hatt en liten tendens til de siste årene. Men jeg som journalist kan ikke true gud og hvermansen med grisebank hver gang noen sier til meg at de er uenige i det jeg skriver, eller at jeg gjør en dårlig jobb og farer med uriktig informasjon.

Thomas Myhre, etter å ha vartet opp med to gigablemmer borte mot Tyrkia våren 2007, sto rakrygget og fortalte om sine tabber. Reporter for Viasat, Thor Eggen, sto nesten med tårer i øynene og gjorde intervjuet, for Myhre var så ærlig og selvransakende. Men Jarstein lar altså raseriet flomme fritt, etter en seier (!).

 Så hvor står vi? Hvem har ansvaret? Jarstein har alltid vært en hissigpropp, og hissigpropper blir det god tv av. Noen vil sikkert hevde det er greit å ”få en utblåsning også”, men ikke når det blir sånn. Når man truer folk med juling, da er man på ville veier. Og selv om det kommer en NFF-bestilt unnskyldning fra Jarstein, så betyr det ingen verdens ting. Det skulle da bare mangle. Og Drillo er ullen i svarene om temaet, det er en uting at det skal dysses ned, ufarliggjøres. Det er mulig landslagsledelsen synes vi pressefolk skulle hatt oss en på tygga i ny og ne, men når deres egne representanter opptrer sånn, og de selv ikke kan ta skikkelig avstand fra det, da får denne saken levetid langt utover det minuttet som ble vist på TV2 tirsdag.

 Og når landslagets keepertrener Frode Grodås, selv mangeårig landslagskeeper for Norge, åpner sitt svar til TV2 når de spør han om Jarstein dreit seg ut på 0-1, med å si ”nå må du skjerpe deg”, og er nesten like forbannet som Jarstein, da er det på tide å sjekke speilbildet.

 NFF har jobbet mye med holdninger og hva det vil si og hva det forventes av de som representerer Norge. Jarstein bør snarest få en kopi av stensilheftet.

 Og du kan godt si at TV2 her er tabloide og ”jakter” når de spør som de gjør, men Jarstein vet godt hvordan dette fungerer, han er så dreven at dette skal han takle. Og det skal Grodås gjøre også. Når Jarstein først får opp vottene og avverger frisparket mot Slovenia, før Kjetil Wæhler på klønete vis faktisk banker ballen i eget nett i duell med Jarstein, ja, da får de to ta den på sin kappe, strekke hendene i været, og gå videre. Denne saken blåser over, som alt annet. Men gjett om den blir tema når landslaget samles igjen. Da blusser det opp igjen. Det vet Drillo, Jarstein og alle sammen. Den vil stjele fokus akkurat som denne samlingen har hatt utenomsportslig fokus nesten fra dag en.

 Den norske fotballsupporteren som punger ut for å følge dette etter hvert så skakkjørte landslaget fortjener helter som oppfører seg annerledes enn det Jarstein gjorde på direktesendt fjernsyn tirsdag og overfor fotografen fra Scanpix onsdag. Det handler om folkeskikk. Og dette er ikke folkeskikk.

Foto: Scanpix