Hjemmet mitt

Jeg trodde at det å komme hjem skulle bli en smertefri opplevelse. Jeg så for meg at all tvil skulle forsvinne: borte bra, men hjemme best! Dette siste innlegget skulle komme til å handle om hvor fantastisk det hadde vært å endelig være hjemme igjen. Men sånn blir det ikke helt.

Tro meg, det er deilig å være hjemme igjen. Elektrisitet hele døgnet, myk seng med dyne, familie som møter meg med sushi og kjærlighet. Men jeg greide ikke helt å nyte følelsen. Jeg gikk nesten rundt og følte meg sint, og jeg skjønte ikke hvorfor. Men nå vet jeg. Jeg har opplevd så mye fint, så mye annerledes som jeg vil ta med meg videre inn i mitt norske liv. Men det gikk ikke mer enn en halv dag før jeg var tilbake til min norske, travle tankegang. Jeg rakk i løpet mine første timer i Oslo å komme meg på visning og skaffe meg bosted i Oslo til og med. Ikke værst, men hvor ble min nepalesiske sinnsstemning av? Jeg prøvde å huske tilbake til for en dag siden, men klarte det nesten ikke. Jeg er kommet frem til at evnen til å huske ikke føles godt nok for meg. Jeg vil oppleve på nytt, og igjen og igjen når jeg bestemmer meg for det. Jeg har generelt dårlig hukommelse, så det gjør ikke akkurat minnene mer livlige. Folk sier at minnene vil dukke opp av seg selv, når jeg minst venter det. Det blir jo hyggelig det, men jeg vil huske alt nå!! Derfor var jeg sur. Nå er jo dette snart to uker siden, og jeg føler meg ikke sint lengre. Ikke det at jeg har funnet en løsning på problemet, men jeg har bare erkjent og lært at det er der og kommer til å fortsette å være der. Jeg har også lært å sette ekstra pris på kald melk og vann i springen. Og for å være ærlig så gjør det meg bare mer og mer glad for å være hjemme.

For eksempel
I tillegg var det fint å komme hjem akkurat tidsnok til grunnlovsjubileet, som jeg kunne feire med min kjære familie med å se på barnetoget. Pappa hadde til og med stoler med på pakkebæreren på sykkelen til familiens hardest skadde. (Pappa valgte de beste brillene av to alternativer. Ingen av alternativene var spesielt gode altså. Selv om en 2. Klassing var veldig opptatt av å vise at han digger looken til pappa.)
I tillegg kunne jeg bli gjenforent med mine fantastiske venninner som jeg hadde savnet ganske kraftig de siste ukene i den ville verden.
I tillegg kunne jeg bli gjenforent med mine fantastiske venninner som jeg hadde savnet ganske kraftig de siste ukene i den ville verden.

Jeg er lykkelig igjen for å være her. Borte bra, men hjemme er faktisk best. Ikke nødvendigvis fordi Norge er verdens beste land, men nettopp fordi det er hjemme. Her hører jeg til. Og det var godt å være tilbake på Inglot igjen, så det ihvertfall føltes som det var en grunn for at jeg var tilbake i Norge så raskt. Det er jo tross alt noen måneder før jeg starter på mitt år med kreativ prosjektledelse.

Hahaha! Hurra for sminke dagen lang!
Hahaha! Hurra for sminke dagen lang og spøkelseskjøpesenteret i sørlandsparken……

Det eneste jeg ikke har vendt meg helt til er norske priser. 49(???!!!!??!??!?!!?!?!?!!!!………) kr for appelsinjuice på drømmeplassen. Holy crap. Den var god da. Og kald. Men likevel, det tror jeg vil ta en stund før jeg ikke kvier meg for å kjøpe så dyr juice.