Jeg lærte aldri å si noe på vietnamesisk.

Vår måned i Vietnam er allerede over. Det kan jeg nesten ikke tro. Jeg føler det har gått så latterlig fort, og at vi aldri i livet kunne rukket å sykle hele veien. (Tiden ville kanskje føles som den gikk saktere på sykkelen, da.)

Vår siste kveld i Vietnam!
Vår siste kveld i Vietnam!

Vårt siste stopp var Hanoi. Det er ofte sånn at man enten synes Hanoi er sykt mye bedre enn Ho Chi Minh, eller omvendt. Jeg synes omvendt. Jeg elsker Ho Chi Minh. Det eneste virkelig negative er at man ikke kan sitte stille i skyggen uten å svette en gang. I Hanoi føltes det som å trekke deilig god fjelluft inn i lungene(som sammenlignet med den ekte norske fjellukten, sikkert er helt sinnsykt stinkende, forurenset og klam!)

Vår eneste store opplevelse i Hanoi. (Bortsett fra utflukter til halong Bay). Water puppet show!! Billig underholdning. Kunne lett blitt gjort mer imponerende. Forstod ikke handlingen, litt for intens musikk for noen(Anette hørte på rnb på spotify). Positivt:ikke langdradd. Terningkast 2.
Vår eneste store opplevelse i Hanoi. (Bortsett fra utflukten til halong Bay). Water puppet show!! Billig underholdning. Kunne lett blitt gjort mer imponerende. Forstod ikke handlingen, litt for intens musikk for noen(Anette hørte på rnb på spotify). Positivt:ikke langdradd. Terningkast 2.

Jeg hadde jo som prosjekt å ikke bruke sminke på hele turen, for å la huden få hvile og puste lenge. Det har jeg også klart ganske greit. Jeg har hatt sminke på meg tre ganger. Og de gangene har jeg følt meg så sinnsykt stelt. Men poenget mitt nå er at huden min har virkelig ikke fått tid til å rense seg selv og slappe av. Heller har jeg fått kjempe uren hud og masse kviser. Jeg tror det er fordi man går rundt og svetter mye hele tiden, og dusjer kanskje ikke like ofte som det man gjør hjemme. I tillegg er det så skittent i lufta over alt, at man konstant går med et støvlag som dekker både hud og hår og klær. Så kan jeg også fortelle at jeg har fått en helt sinnsykt enorm kvise(håper jeg!) i korsryggen. Noe unormalt. Men satser på at det ikke er en edderkopp som har lagt egg under huden min. Da dør jeg.

Hun trodde at å låne meg kostymet sitt kom til å gjøre så jeg fikk lyst på ananas likevel.
Hun trodde at å låne meg kostymet sitt kom til å gjøre så jeg fikk lyst på ananas likevel.

imageJeg forstod etter hvert at ruten vår var ganske så standard, og omtrent alle backpackere ender opp på samme sted. Jeg skulle ønske jeg hadde lagt litt mer innsats i vennskapene jeg sånn halvveis stiftet en natt i Nha Trang. Hadde jeg bare visst at vi skulle bo på samme sted og gjøre akkurat de samme tingene helt frem til vi tok SAMME FLY ut av landet. Vi var alle sammen enige om at det begynte å bli litt kleint å møte på hverandre, uten å bli ordentlig kjent. (Jeg kan jo ta en referanse til litt bakover i tid da jeg skrev om at jeg ble trist fordi løgn er så vanlig. Den ene av disse gutta skrøt av at han var profesjonell surfer for å trekke damer. Jeg har litt gode grunner for å ikke tro på han. Kanskje derfor vi heller ikke gadd å innvestere så mye i vennskapene, når jeg tenker meg om.)

Her har vi forresten meg og russeren, som viste seg å være greker. Vi kom ikke så godt overens. For å si det helt sinnsykt mildt. En trist situasjon egentlig, fordi han kan ikke ha det fint på innsiden. Han mente at jeg var den sykeste personen han noen gang hadde møtt. Fuck min bullshitgenser, fuck you(altså meg), fucking freak, freaking bullshit. Bare fordi jeg ville ha airconditionen på lavere en 26 grader(altså, hva er egentlig vitsen da?). Og fordi vi satt på gulvet en gang.

image

 

Et godt og morsomt minne. Som jeg forresten kan gjenoppleve gjennom filmen Maria har av vår største konfrontasjon, etter at han sparket til sekken min.

Om å egentlig aldri velge

Det ser ut som vietnamesere er ganske flinke til å slappe av. Man kan dele vietnamesere inn i tre hovedkategorier: de som er selgere, de som kjører moped og de som slapper av. Det er ikke sjelden man ser folk slappe av enten på huk utenfor en sjappe eller lagt seg til rette på sykkelen sin eller det kjente fenomenet, å hvile seg på en benk.

imageDe sitter på fortausrestauranter og kafeer i mange timer, spesielt om kvelden. Veldig ofte ser man at det er familiene som er sammen, og gjerne jobber de alle sammen i butikken sin. Jeg skjønner at dette ikke er hele spekteret av ulike mennesker i Vietnam, men det er ihvertfall disse som er mest synlige for meg. Det som slår meg er at vi nordmenn har så lett for å kjede oss. De fleste er vandt til at veldig mye skjer hele tiden. Mye som skal ordnes, mange baller i lufta, bursdager, trening, middag, lufte hunden. Hvis vi plutselig ser en luke til å roe oss ned, så vet vi ikke helt hvordan, og ender opp med å kjede oss. Sånn er ihvertfall jeg, det kan jeg love dere. En dag der jeg flyr fra den ene avtalen til den andre hele dagen, uten noe pusterom, er en god dag. En gøy, spennende og innholdsrik dag. Tenk hvor mye vi gjør for å bli underholdt, for å slippe å kjede oss. Også så variert! Jeg har alltid tenkt på ordet rastløs som et veldig positivt ladd ord. Men kanskje det ikke alltid er det?

Jeg har inntrykk av at mange vietnamesere er satt i en posisjon der de må tilbringe hele sin tid på restauranten sin, for eksempel, fra morgen til kveld, fordi de ikke har råd til å misse noen potensielle kunder. Eller fordi det er stappings fra morgen til kveld med vietnamesiske stamkunder som slapper av. Det kan virke som det er en selvfølgelighet at man skal bruke all sin tid på restauranten sin. Det er ikke et reelt spørsmål om de heller skal stikke på restaurant selv og ha det skikkelig koselig med vennene sine. Men det ser behagelig ut, å ikke vite at man går glipp av ting eller føler seg tilfreds med å ikke gjøre så masse forskjellig. I Norge kunne man tenke seg at de som kun hang på sin egen restaurant dag inn og dag ut, uff de har jo no life! Så kjedelig liksom, å bare gjøre det samme hele tiden.
Tenk deg å dømme noen andre til at de ikke har noe fett liv, bare fordi de ikke lever et like variert og kult liv som deg selv. Så grusomt, egentlig. Det er dette jeg mener med at det er så viktig å ha det perfekte livet, og de som tilsynelatende har det, de tenker at andre ihvertfall ikke har det. Når det kanskje egentlig er snudd opp ned. Kanskje jeg skal slutte å synes synd på dem som chiller på fortauskanten og heller misunne dem, eller kopiere dem.

Jeg har litt for stramme akilleser, så jeg klarer ikke helt vietnamstilen da.m
Jeg har litt for stramme akilleser, så jeg klarer ikke helt vietnamstilen da.

Men mennesker er jo forskjellige. Jeg kjenner nordmenn som er riktig så flinke til å slappe av, og som ikke liker dager som går i et. Så kanskje det er dette som passer meg og min personlighet. Og jeg vil jo ikke undertrykke min egen person. Jeg kan jo informere dere om at jeg har kommet inn på et av førstevalgene mine. Det er en skole som heter Emergence School of Leadership. Jeg har innsett at sannsynligvis kommer jeg til å bytte jobb og kanskje til og med karriere flere ganger i løpet av livet. Slik er det for vår generasjon. Vi blir lært opp til at man skal trives så godt med det vi gjør, fordi det er så stor del av livet vårt. Hvis vi begynner å gå lei, så kan vi bare bytte jobb. Så enkelt som det. Altså, det er aldri en endelig beslutning. Jeg tror vi er redde for å ta endelige valg. Eller, vi trenger ikke lengre å ta endelige valg. Det ser man jo i mange ulike situasjoner. Ekteskap, graviditet, hvor man vil bo og studievalg. Ikke en gang tatoveringer trenger å være for alltid. Derfor følger jeg bare strømmen og utviklingen som et naudt. Jeg vil også holde mine muligheter åpne. Og derfor vil jeg gå på denne skolen, fordi jeg tror det vil gi meg mange muligheter i fremtiden, og jeg skal slippe å kjede meg.

På en måte gir det god mening, men på en annen høres det dumt og barnslig ut.

(Før jeg skrev denne setningen, var dette innlegget 777 ord. Hellig innlegg, altså!)

Ha Long Bay

Jeg og Anette har nå huket av siste punkt på Vietnamlisten, Ha Lang Bay. Det ga litt flashback til bestigningen av Machu Picchu.image

Her i nord av Vietnam er klimaet veldig annerledes enn lengre sør. Det er mye kjøligere, ikke så klamt og mye mer behagelig. Men på den andre siden, så er det veldig tåkete, dårlig sikt og ingen sol. Anette pakket heller ikke noen genser, eller bukse, eller sokker. Man tar i bruk det man har(når betjeningen ikke kan avse et eneste håndkle til en stakkars frysende viking fra Norge! Selv om vi betalte 25$ mer for luksus og bedre service! Og wifi, som det forresten ikke var noe av likevel!!).
image
Men til tross for dette, har vi hatt en rimelig fin tur. Ha Long Bay er et fantastisk kult sted, ganske annerledes enn våre pinglete svaberg hjemme. Selv om jeg kan savne svabergene når jeg ligger på stranden og det er sand over alt, og enda litt mer.
image
Jeg merker at jeg har vært lenge på tur, og sett utrolig mange fantastisk vakre steder, så nå skal det litt til før jeg blir helt forbløffet over naturens skjønnhet. Inkludert i turen vår var et besøk til en hule, som heter Surprising Cave. Den var, for å si det litt frekt, ingenting i forhold til Crystal Cave i Belize. De var ganske like, bare at alt i Crystal Cave glitret, og det var kun oss der med hodelyktene våre. Men det var ganske vakkert med falsk belysning også.
image

Hvordan naturen former seg, blir jeg derimot like forbløffet over. Her som en finger.... Ja, en finger. Hehe.
Hvordan naturen former seg, blir jeg derimot like forbløffet over. Her som en finger…. Ja, en finger. Hehe.

Og naturen er fantastisk altså, selv om jeg har sett mye av den.
image

Stranda.
Stranda.

Vi hadde to dager og en natt i Ha Long Bay. Natten var også fin.

imageimageimage

God stil. Vietnamesere kan slappe av.
God stil. Vietnamesere kan slappe av.

Til tross for all tåken: verdt det!

Good price! Happy hour!

Hoi An har ingen som selger mais med smør og salt på(som jeg har sett), så da er maisen byttet ut mot nuddel med svinesmak! Nam! (Vi spiser litt ordentlig mat også altså)
Hoi An har ingen som selger mais med smør og salt på(som jeg har sett), så da er maisen byttet ut mot nuddel med svinesmak! Nam! (Vi spiser litt ordentlig mat også altså)
Vietnam på langs!!! Woho
Vietnam på langs!!! Woho

Nei da. Her har vi bare syklet til stranda i Hoi An. Som faktisk var 3,7 km hver vei. Det var en fantastisk følelse å sette seg på en skikkelig damesykkel med høyt sete og styre! Jeg følte meg hjemme og som meg selv. (Nok om det!) Vi kommer oss lenger og lenger nordover. Hoi An er jo den byen i Vietnam som er kjent for å ha mange skreddere som kan lage hva enn du har lyst på. Til en billig penge. Det er sinnsykt populært å få skreddersydde dresser laget her. Jeg har sett skilt utenfor butikkene til folk der det står «buy 5 suits, get 1 free!». Så det er altså ikke så uvanlig å bare kjøpe seg 6 skreddersydde dresser mens man er her. Selv har jeg ikke kjøpt noen dress, men endel andre fine ting pakker jeg med meg i sekken. Mye her ifra:

Sykler bare innom en tur etter stranda da vettu for en fitting. Yeah!
Sykler bare innom en tur etter stranda da vettu for en fitting. Yeah!

Jeg vet ikke helt om jeg spesielt vil anbefale denne sjappa, men jeg er strålende fornøyd altså. Jeg synes alle egentlig er veldig flinke. Alle skredderene er veldig opptatt av at man skal anbefale videre, skrive om dem på tripadvisor og i en bok de kan vise til kundene sine. Jeg vet ikke om vi har fått noen spesielt gode deals eller vært noe særlig flinke til å prute, men jeg er veldig fornøyd likevel. Det er uansett latterlig billig for å få laget noe som passer perfekt til min kropp. Om jeg får noe 30 kroner billigere eller dyrere betyr ikke så mye for meg, men kanskje endel for dem.

En av de få som strevde litt med å være energisk og way over the top hyggelig!
En av de få som strevde litt med å være energisk og way over the top hyggelig!

Jeg synes det er vondt å føle at absolutt alle som tar kontakt med deg egentlig er ute etter å tjene penger på deg. Når jeg forteller at jeg har et lavt budsjett og ikke kan kjøpe så veldig mange ting, så er det akkurat som om de ikke tror på meg. Jeg føler at både de og jeg inntar en rolle som på ekte ikke er oss selv. Jeg blir bare en som beskytter pengene mine, og de blir til folk som haler og drar i dem, det er det alt handler om. De spiller et skuespill som sannsynligvis fungerer for å sanke inn turistene. Det virker slitsomt å alltid måtte være en overentusiastisk selger, som ikke kan slappe av og være seg selv i sitt yrke. Jeg kjøper mye, men ikke at alle sydamene her nede har prikk lik personlighet.

Jeg er egentlig veldig forskrekket over hvor lurt jeg kan føle meg her nede. Ikke bare en gang har vi blitt frastjålet eller lurt vekk penger fra. Og løgn er helt normalt. Nesten så løgnen ikke er løgn lengre, bare fordi det er så vanlig.  Voksne mennesker som lyver og forsøker å lure unge jenter. Til og med har jeg opplevd å ikke bli trodd på noe som er sant, og løyet til av andre reisende, så det har kanskje en smittende effekt. Det er i grunn veldig skuffende, men jeg må bare ikke ta meg nær av det og tenke at få vil nok lure og lyve for gøy. Det er sannsynligvis andre grunner. Jeg er også så takknemlig at ingenting de har lurt fra meg spiller noen rolle. Det er bare penger. Tenk å kunne si det! Det er bare penger.

Likevel ble jeg så glad at jeg begynte å gråte da russeren som plukket med seg kameraet mitt bestemte seg for å gi det tilbake til meg. Jeg blir lett rørt, og lett letta.
Likevel ble jeg så glad at jeg begynte å gråte da russeren som plukket med seg kameraet mitt bestemte seg for å gi det tilbake til meg. Jeg blir lett rørt, og lett letta.

 

Utvider egg-horisonten

Jeg er jo kanskje bitte litt over gjennomsnittet glad og interessert i mat. Det er dessverre ikke reisepartnere mine. Jeg har hatt som nyttårsforsetter i år å bli flinkere til å gjøre de tingene jeg vil, selv om ingen andre vil være med på det. Jeg er nemlig typen som alltid vil være sammen med noen og ikke liker å gjøre ting aleine. Heldigvis så er man jo ikke aleine på kokkeskole, men jeg måtte gjøre det uten mine trygge venner. Det gikk heldigvis veldig bra, og var veldig gøy!

Vi begynte med å dra på markedet. Matmarkeder i Vietnam kan være kaotiske steder. Fult av liv, lyd og ikke minst lukt!(!!!) Men det var fantastisk gøy å dra dit sammen med noen som handler her hver uke og fikk forklart hvordan kaoset fungerer, pluss vi fikk høre masse om ingediensene vi skulle bruke.

image

Det var både hyggelig og grufullt på samme tid å være på markedet. For å være ærlig så vet jeg ikke hvor godt vi behandler dyrene vi spiser hjemme i Norge, men det er ihvertfall ikke så synlig hvor makabert det kan være som her nede. I det ene øyeblikket levde frosken i balja sammen med de andre froskene, og i det andre ligger den flådd på en matvekt. Uff, så fælt.

image

Vi kjøpte med noen forsker altså, så vi kunne smake. Og ja da det var jammen ikke værst. Men det tror jeg egentlig jeg visste fra før av. Det jeg derimot ikke visste fra før av er at det er så utrolig mange forskjellige egg å velge mellom.

image

Her har vi da "100 century egg"(det brune) og salty egg. Det bruke blir pakket inn i noe rare greier i tre måneder og så blir det altså til denne rare brune geleen! Veldig rart. Smakte egg i gelékonsistens. Det andre blir også pakket inn i et eller Anna som gjør at det blir salt. Smakte helt utmerket!
Her har vi da «100 century egg»(det brune) og salty egg. Det brune blir pakket inn i noe rare greier i tre måneder og så blir det altså til denne rare brune geleen! Veldig rart. Smakte egg i gelékonsistens. Det andre blir også pakket inn i et eller annet som gjør at det blir salt. Smakte helt utmerket!
Her er altså et andefoster. Vietnamesere smisker bare hele driten de. Skreller av skallet og putter alt som eg, rett i kjeften. Pommes, eggehviten og fugl med fjær og alt! Jeg smakte på det gule her, som en gang har vært eggeplomma. Helt grei smak. Kommer ikke til å spise det noe særlig mer i fremtiden tror jeg.
Her er altså et andefoster. Vietnamesere spiser bare hele driten de. Skreller av skallet og putter alt som er rett i kjeften. Plomma, eggehviten og fugl med fjær og alt! Jeg smakte på det gule her, som en gang har vært eggeplomma. Helt grei smak. Kommer ikke til å spise det noe særlig mer i fremtiden tror jeg.

Vi lagde ferske vårruller/sommerruller/rispapirruller til forrett:

Dette er mine. Veldig fornøyd med presentasjon og smak. Et minus et at jeg måtte ha dobbelt rispapir. Men det var fordi salaten var alt for våt. Vanskelig altså.
Dette er mine. Veldig fornøyd med presentasjon og smak. Et minus et at jeg måtte ha dobbelt rispapir. Men det var fordi salaten var alt for våt. Vanskelig altså.

Til hovedrett lagde vi clay pot. Altså en gryte:

Jeg glemte å ta farge i min da, så den skulle egentlig sett mye finere ut. Men godt var det!
Jeg glemte å ta farge i min da, så den skulle egentlig sett mye finere ut. Men godt var det!

Til dessert flamberte vi frukt. Jeg tok ananas, fordi den er så god og FIN:

Flamberte ananas i en sykt digg appelsinsaus! Dette bildet er tatt før jeg ødela hele det ytre med sjokoladesaus. Buhu
Flambert ananas i en sykt digg appelsinsaus! Dette bildet er tatt før jeg ødela hele det ytre med sjokoladesaus. Buhu

Og her er den sinnsykt flinke kokken:

Som om det ikke var varmt nok fra før av.
Som om det ikke var varmt nok fra før av.

Sykt gøy, og virkelig til å anbefale hvis man er i Vietnam! En veldig bra måte å få oppleve markedet sammen med noen som er kjent med det. Det som også var ganske fantastisk var at alt ble utført uten elektrisitet(hele nabolaget hadde strømbrudd hele morgenen!!). Fra begynnelse til slutt var vi uten strøm, men det gikk helt fint, bortsett fra at vi veldig(VELDIG) gjerne skulle hatt en vifte. Heldigvis fikk jeg en mann til å vifte meg og kona hans med en bananblad i kanskje to timer.

New true friends

Når man bor over en uke på samme sted(True Friends Inn i Nha Trang) for å vente på visum blir man kjent med dem rundt seg da. Så godt kjent at man blir invitert i bryllupet deres. Men det skal sier at bryllup her nede er noe litt annerledes enn bryllup hjemme i Norge. På en måte vil jeg si at vietnamesere gjør en fantastisk big deal ut av bryllupet sitt. 500 gjester, 4 forskjellige brudekjoler, en hel dag med feiring. Men på en annen måte, ingen big deal i det hele tatt. Litt varierende dresscode, 500 gjester(inkl oss. Altså hvem som helst nesten!), festen var heller ikke langdradd, og alle gikk ganske kjapt etter middagen var over.

Men dagen begynte tidlig med tidenes frokost!

God morgen..... Hehehe spisepinner dagen derpå var vanskeligere enn til vanlig gitt. Alt var litt shaky liksom.
God morgen….. Hehehe spisepinner dagen derpå var vanskeligere enn til vanlig gitt. Alt var litt shaky liksom.
Ja skål skål skål. Bruden i sin første kjole for dagen.
Ja skål skål skål. Bruden i sin første kjole for dagen.
Og sånn gikk det til. Alle forsyner seg selv. Og veldig mange vil hjelpe å forsyne oss også. Veldig snilt. Og sykt mye god mat!! Elsker middag til frokost.
Og sånn gikk det til. Alle forsyner seg selv. Og veldig mange vil hjelpe å forsyne oss også. Veldig snilt. Og sykt mye god mat!! Elsker middag til frokost.

Etter frokost skulle alle hjem og ta en lur før festen. Og siden vi bare blir med på alt de gjør, så gjorde vi også det. Så møttes vi seinere igjen for den virkelige festen.

Selfie i taxien på vei til lokalet. Jepp, vi klarer å følge med på hva som er trendy selv om vi er utenlands.
Selfie i taxien på vei til lokalet. Jepp, vi klarer å følge med på hva som er trendy selv om vi er utenlands.

 

Hehe. Dårlig utsnitt på bildet. Elendig fotograf. Vi var veldig uheldige med hvem vi spurte om å ta bilde.
Hehe. Dårlig utsnitt på bildet. Elendig fotograf. Vi var veldig uheldige med hvem vi spurte om å ta bilde.
Her er vi med brudeparet og noen flere som jeg tror er foreldrene deres.
Her er vi med brudeparet og noen flere som jeg tror er foreldrene deres.
En veldig snill person som hjalp med å forsyne oss(veldig mye) og hele tiden ville at vi skulle shotte vodka. Raring. Vi tok bare en, for høflighetes skyld.
En veldig snill person som hjalp med å forsyne oss(veldig mye) og hele tiden ville at vi skulle shotte vodka. Raring. Vi tok bare en, for høflighetes skyld.
Og her er jeg og min trofaste kavaler. Og vi pyntet oss, og jeg følte meg veldig som meg selv. Det var deilig følelse.
Og her er jeg og min trofaste kavaler. Og vi pyntet oss, og jeg følte meg veldig som meg selv. Det var deilig følelse.

Http://youtube.com/watch?v=Y6m-ny3jvwM

Jeg synes egentlig det var litt fint(veldig glorete stil så klart, men helheten mener jeg) at alt gikk så lett for seg. Det eneste som virket som det var veldig planlagt var en danseoppvisningen, og inntredenen til brudeparet, og maten så klart. Ellers så kom folk til litt forskjellige tider, snakket under taler(eller sangene), gikk i jeans, satt litt på mobilen, og fokuserte mye på å skåle og å drikke nok alkohol. I Norge er man(har jeg ihvertfall inntrykk av, hehe)så opptatt av at planleggingen skal gjøres nøye, så dagen blir så perfekt som overhodet mulig. Alt skal gå som smurt, til rett tidspunkt. Hvis det er skjedd noe feil i bordplasseringen, så er det ikke bare å skvise inn en til stol på hjørnet liksom! Det så virkelig ut som det nygifte paret nøt kvelden og strålte begge som soler, så det at vi ikke ville synge The Fox foran hele selskapet likevel gjorde ingenting. Jeg tror ikke de en gang visste at vi egentlig skulle det. Det viktigste var at alle de var glad i kom for å feire sammen med dem!

Vakkert. Fin opplevelse.

Om å føle lykke

Noen mennesker liker å sette seg mål. Store og små. Hele tiden. Sånn er ikke jeg, men dersom jeg skulle ha et mål for livet måtte det være å føle seg tilfreds og lykkelig.

Hvorfor er vi blitt så opptatt av å gjøre så mye ut av oss selv? Om det er negativt er jeg også usikker på. Jeg synes det er interessant å tenke på at lykken, ikke nødvendigvis er lett tilgjengelig, men ligger så nært. Rett på innsiden, inni oss selv. Jeg har etter mye indre drøfting konkludert med at jeg tror lykke er et valg man tar. Man bestemmer seg for å være lykkelig, eller tilfreds. Med det man har, eller eventuelt ikke har.

2 for 1 på drinker får samtalen og tankene til å flyte godt!
2 for 1 på drinker får samtalen og tankene til å flyte godt! Her klekkes nye tankerbabyer.

Folk stresser sånn! Strever med å få gode utdannelser, så man kan få gode jobber med god lønn. Fordi lønn er motivasjon nok det til å komme seg gjennom et nokså kjedelig studieløp. Som jeg har vært inne på, så utdanner man seg så til de grader her i Norge. Mange yrker som tidligere krevde en viss ekspertise, kan nå jeg utføre(og har allerede gjort). Når lønna ikke er så god, så er det ikke lenger godt nok for et voksent, utdannet menneske. Jeg forstår at vi lever i en verden drevet av økonomi og pengejag. Derfor må enkeltpersoner også ofre lønningene en tanke når man skal finne arbeid. Men det jeg er så redd for er at det kan ta over og bremse lykkefølelsen. Det er så fort at man fokuserer på det man skulle ønske man hadde, fremfor det man er glad for at man allerede har. Min venn har en venn som sa: «Allt är bara bra med mig, har ett jobb, tjej och lägenhet så har verkligen inget att klaga på :)» Så nydelig sagt, tenkte jeg bare.

Men lykken. Hvis den er rett der, inne i hodene våre, hvorfor skal det da være vanskelig å føle den? Jeg tenker av og til tilbake på en artikkel i FVN der kommunelegen i Mandal forteller at han føler seg mer som en mor eller samtalepartner enn en lege til tider. Livskriser er blitt like vanlig som forkjølelse. Mennesker blir utmattet og utbrent fordi det finnes sykelige krav til å fremstå som vellykket og tilfreds. Det tror jeg bare ikke kroppen vår er laget for å tåle. Hvis man har en forventing til noe som ikke blir så flott likevel, så blir man jo trist og lei seg.
Man ser på andre, og tenker kanskje: hvis bare livet mitt var litt mer på den måten, eller hadde jeg bare hatt litt mer av de egenskapene. Vi sammenligner oss for mye med hverandre. Hvis vi kunne stoppe å tenke på det viset, kanskje ville det være litt lettere å føle seg god nok? Men selv om jeg har denne informasjonen og kanskje oppskriften på evig tilfredshet, så frister det liksom ikke å slutte å sminke meg, holde meg oppdatert på det nye, få meg kul jobb og heile forbanna pakka! Men spørsmålet er jo om det er et slikt samfunn vi vil ha? Et der ingen utfordrer eller inspirerer hverandre? For alt vi vet så fremprovoserer det livskriser det også. Vi har bare ikke testet ut den varianten av et samfunn før(fordi jeg synes vi har et fantastisk inspirerende samfunn, tross alt!).

Ganske lykkelig og tilfreds akkurat her.
Ganske lykkelig og tilfreds akkurat her.
Flere lykkelige og tilfredse mennesker(tror jeg ihvertfall!)
Flere lykkelige og tilfredse mennesker(ihvertfall i dette kodakøyeblikket!)

 

Matvaner og bæsjestatus

Vietnam byr på mye fine musikkopplevelser. Samtidig som det er deilig uten dem også. Det er faktisk ganske varmt her borte, tro det eller ei, og vi nyter så sykt å endelig ha kommet oss til havet. (Vi regnet ut at før vi kom til Vietnam hadde vi hatt ca 8 stranddager! Kjære vene. Jeg visste ikke at man kunne ha en så fantastisk bra ferie uten å være masse på stranda! Men er glad vi får bada og solt oss litt nå da.) I denne videoen er det bare litt randen klipp fra Vietnams mange ulike opplevelser.

http://youtube.com/watch?v=lvzuEloMjBU

Men dere lurer sikkert fælt på hvorfor innlegget heter det det gjør. Og da kan jeg fortelle dere at jeg ikke har magekramper eller diaré! Tre ganger tre hurra for det. Jeg hørte nemlig at mennesker tålte ulike bakterier fra ulike kontinenter. Jeg regner da med at jeg ikke tålte bakteriene i sentralamerika, men tåler alt mulig rart i Asia. Takk Gud for det. Men kosten min består mye av dette:

"Det er gult, kommer opp fra jorda og er verdifullt! Gull!" Akk, jeg har tenkt mye på pochahontas, og gleder meg til å se den fantastiske filmen igjen!
«Det er gult, kommer opp fra jorda og er verdifullt! Gull!» Akk, jeg har tenkt mye på pochahontas, og gleder meg til å se den fantastiske filmen igjen!
Jeg behandler det kanskje ikke som gull akkurat. Men har øvd meg mye på å spise maiskolber sånn som de gjør på tegnefilm. Jeg begynner å bli flink. Snart klarer jeg til og med å lage sånn skrivemaskinslyd når jeg skal begynne på en ny linje. ***stolt***
Jeg behandler det kanskje ikke som gull akkurat. Men har øvd meg mye på å spise maiskolber sånn som de gjør på tegnefilm. Jeg begynner å bli flink. Snart klarer jeg til og med å lage sånn skrivemaskinslyd når jeg skal begynne på en ny linje. ***stolt***

Så selv om bæsjen er fast og fin, så har den gule prikker. Men det er jo bare fint og flott. Litt påskefølelse må vi jo ha her nede.

Jeg får alt med ekstra koriander på. Ofte uten å spørre. Akkurat som jeg liker det!
Jeg får alt med ekstra koriander på. Ofte uten å spørre. Akkurat som jeg liker det!
Maria fikk ikke ekstra koriander på krabben sin, men var fornøyd med maten likevel virket det som!
Maria fikk ikke ekstra koriander på krabben sin, men var fornøyd med maten likevel virket det som!

 

Her har vi kjøpt falsk bart og briller, så kunne vi kle oss ut. Neida! Det er karamellisert kokos og banan. Helt greit liksom.
Her har vi kjøpt falsk bart og briller, så kunne vi kle oss ut. Neida! Det er karamellisert kokos og banan. Helt greit liksom.

Jeg håper å komme meg på et matlagingskurs mens jeg er her. Problemet er bare å få med meg noen, fordi man må være minst to. Det burde ikke være noe problem å finne minst en til person, men det er det altså!!! Det er litt dyrt kanskje, men men. Vi sløser ikke bort noe på solkrem ihvertfall:

Økonomisk tenkende jenter vet du. Det er ikke tomt før det er tomt, sa en gang noen veldig kloke.
Økonomisk tenkende jenter vet du. Det er ikke tomt før det er tomt, sa en gang noen veldig kloke.

Det er sprøtt å tenke på at i tre måneder har vi spist ute på resturant til nesten alle måltider. Det er jo helt utrolig rart at vi har råd til det! Og enda er jeg ikke lei av mat. Hehe heldigvis eller uheldigvis.

Greit likevel

Det ble jo altså ikke mye sykling her i Vietnam, bortsett fra passasjer på mopeder. Som egentlig ikke tells. Men jeg skal innrømme at jeg har det ganske bra med denne typen ferie også. Vi har ikke hatt mange stand og soledager på denne turen, faktisk. Så det føles ganske greit å bare være her.

Har slått på stortromma og kjøpt meg en bilderedigeringsapp til 7kr. Har bare brukt det på akkurat dette bildet her.
Har slått på stortromma og kjøpt meg en bilderedigeringsapp til 7kr. Har bare brukt det på akkurat dette bildet her.
Viktig å ha hodet litt i skyggen også, ellers kan man få solstikk har jeg hørt. Og det vil jeg ikke ha. Dessuten orker jeg ikke flasse på nesa igjen.
Viktig å ha hodet litt i skyggen også, ellers kan man få solstikk har jeg hørt. Og det vil jeg ikke ha. Dessuten orker jeg ikke flasse på nesa igjen.

Vi har blitt veldig flinke til å være på ferie. Skikkelig flinke til å kose oss! Det kan jeg love dere er en kunst, som kanskje for noen krever litt trening. Men vi er altså veldig flinke.

Jeg har brukt redigeringsappen på dette bildet også faktisk.
Jeg har brukt redigeringsappen på dette bildet også faktisk.

Nå er vi i Nha Trang. En by som til nå har vært veldig veldig bra! Vi føler for første gang at vi er skikkelig på ferie(Altså ferie som i at man slapper av hele tiden). Og ja, vi slapper av hele tiden. Og får masse massasje hele tiden. Og det er nesten litt teit.

Men noe som ihvertfall ikke er teit er at på Sailing Club her i Nha Trang har de en stor isblokk som man kan gå og kose litt på dersom det blir for varmt på dansegulvet(les: dansesanden).

image

Jeg vet ikke hvorfor det ser sånn ut på dette bildet, men vi twerker ikke. Sånn gjør de bare på Paradiset Hotel, og der er jo ikke vi. Selv om det iblandt kan føles som det.
Jeg vet ikke hvorfor det ser sånn ut på dette bildet, men vi twerker ikke. Sånn gjør de bare på Paradise Hotel, og der er jo ikke vi. Selv om det iblandt kan føles som det.

Vi har imidlertid drøftet oss imellom hvorfor deltakerne på PH er så voldsomt kåte hele tiden og tøysepuler på alle(for ikke å snakke om å kline). Vi er kommet frem til at når man kun er omgitt av hverandre og ingen er der til å si noe eller vise normal oppførsel, så virker alt bare supernormalt. Sånn begynner det å bli litt for oss også. Siden vi bare reiser med hverandre altså. Så Gud veit hvordan vi ser ut fra utsiden.

Kanskje det ser ut noe al av dette? (Disse folka her aner jeg ikke hvem er. Men en fin bukett er de ihvertfall.)
Kanskje det ser ut noe al av dette? (Disse folka her aner jeg ikke hvem er. Men en fin bukett er de ihvertfall.)

Det er heldigvis lett å skaffe seg venner her nede. Men uheldigvis er de ikke like lette å kvitte seg med.

Dette beskriver vårt forhold til menn(spesielt russiske turister) her nede.
Dette beskriver vårt forhold til menn(spesielt russiske turister) her nede.

Jada vi koser oss! Og før jeg avslutter må jeg bare fortelle at vi hadde tidenes massasjeopplevelse nettopp. På en salong der alle massørene var blinde. Det er en opplevelse jeg sent vil glemme. Det er liksom fett når små vietnameserdamer står oppå massasjebenken og kryper over deg, men når en tilsynelatende blind mann gjør det(etter han hadde dradd stringtrusa mi GODT NOK nedover) er det liksom litt mer rart. Også litt spesielt var det at vi på et tidspunkt var fem kunder i samme rom. Og vi er jo ikke blinde så vi kunne bare kikke på hverandre da. Fremmede pupper og rumper og alt som var. Men jeg har aldri fått en bedre rumpemassasje, så jeg driter i om noen andre så baken min. Jeg har tross alt jobbet lenge som aktmodell, så dette burde jeg tåle. Kirsebæret som topper opplevelsen var at massøren min(kul og rar fyr) beveger seg akkurat som Stevie Wonder når han masserer. Helt voldsom. Skulle ønske jeg hadde bilder!

Om å ha fred med å gjøre NOE

Nå nærmer det seg fristen for å søke høyere utdanning. Nå er det faktisk på tide å handle aktivt i både tankeprosess og avgjørelser. Selv om det ikke er dommens dag enda, så kunne det plutselig føles litt sånn. Men jeg har faktisk tatt endel avgjørelser allerede, og de går for det meste ut på at jeg får lengre betenkningstid. Jeg har både satt opp en liste med ønsker på samordnet opptak og søkt master i kriminologi og rettssosiologi. I tillegg til å ha søkt en rekke andre skoler også.
Med denne reisen har jeg ment å reflektere over hvorfor vi tar de valg vi tar og hvorfor man ender opp der man gjør. Jeg har møtt utrolig mange mennesker fra hele verden. Ingen er like. Motivasjonen og drivkraften er forskjellig. I går møtte jeg en fyr fra Belgia med to mastergrader som sivilingeniør og en annen avansert tittel jeg ikke kan huske. Hans lærere hadde informert ham om at han ikke var smart nok for å ta nettopp denne utdannelsen. Han innrømte, eller sa seg enig i at det var konkurranseinstinktet som var drivkraften som motiverte han gjennom skolen. Fordi han, akkurat som jeg, er ikke så disiplinert student av natur. Problemet mitt er bare at jeg mangler dette konkurranseinstinktet. Eller så er det bare alle rundt meg som er alt for oppmuntrende og sier at jeg kan klare alt mulig! Jeg har skjønt at jeg må bli provosert! Kanskje jeg burde rett og slett la konkurranseinstinktet ta overhånd og komme meg gjennom to år med master. Og kanskje fem nye år med enda en mastergrad hvis jeg klarer å bli provosert og motivert nok! Men på den annen side så leste jeg nettopp Aftenpostens artikkel om mastersyken og bestemte meg egentlig for å være enig i at det var nok mastere der ute, og bare droppe det alternativet. På den måten kan jeg lede an opprøret mot mastergalskapen, og sette et godt eksempel ved å likevel bli en suksess. (Kanskje lettere sagt enn gjort?)

Men så blir det kanskje ikke det heller, fordi nå har jeg hatt studieferie og føler meg klar for å starte opp igjen hjerneaktiviteten. (Ikke det at man ikke bruker hjernen i jobb altså! Men rutiner er jo min store skrekk.) Jeg skal innrømme at jeg tror jeg har klart å innsnevre ønskene mine til to førstevalg. Hvis jeg kan si det sånn. Men det er sletts ikke garantert at jeg kommer inn på noen av dem. Hva gjør jeg da?!

Drøfter det med min nye venn Jack fruit! (Dritgodt, og ikke som man tror.)
Drøfter det med min nye venn Jack fruit! (Dritgodt, og ikke som man tror.)

Det er mange jeg snakker med som sier at de reiser for å finne ut hva de skal gjøre med livet sitt.
Jeg kan til og med si at det er nesten alle. Så alle tror at svarene finnes ute i verden, utenfor hjemmet. Veldig mange av dem som skal finne ut av fremtiden sier også at de ikke gidder å begynne på noe bare for å begynne med noe. De vil vente helt til de finner ut hva som er rett for akkurat dem. Før har jeg egentlig forstått dette argumentet for å vente, men nå skjønner jeg det ikke lengre. Jeg er en av dem som synes det er fantastisk å bare ta noe for å ta noe. Prøve, teste og feile. For så å prøve et annet sted igjen og finne på noe annerledes et tredje. Når vi likevel har mulighetene til dette, hvorfor vente? Alle steder jeg leter etter informasjon om dette; utdannelser, kvalifikasjoner og kompetanse, så finner jeg at all erfaring er godt. En bred kompetanse kommer ikke av å vente, men av å starte. Mennesker slutter heldigvis aldri å utvikle seg selv så lenge man vannes jevnlig. Så hvis jeg ikke kommer inn på et av mine to førstevalg, så gjør jeg bare noe annet jeg kan lære noe av. (Som kan være hva som helst, egentlig!)

image

Altså har jeg ikke bare hatt et tenkeår mellom endt bachelor i kriminologi og hva enn det blir til denne høsten, men også et læringsår med god utvikling av hva jeg vil si kvalifiseres som breddekompetanse.