De daglige betegnelser

I vår daglige journalistiske virksomhet, basert på for eksempel politilogg via Twitter, eller andre kanaler, støter vi bort i omtale av personer som får variable karakteristikker.

Det må skilles mellom betegnelsene mistenkt, siktet, tiltalt og domfelt.

En etterforskning i en straffesak starter ofte med at en person får status som mistenkt. Denne statusen gir en person noen flere rettigheter enn et vitne (kfr. straffeprosessloven).

En person, mistenkt for å ha begått lovbrudd, kan få en juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under etterforskningen av en straffesak (for eksempel får alle som varetektsfengsles status som siktet). Det følger av straffeprosessloven § 82 at en mistenkt får status som siktet når «påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølgning mot ham er innledet ved retten, eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham”.

For å si det enkelt. Når det anvendes tvangsmidler må politiet endre status til siktet for den aktuelle person.

Siktelser kan imidlertid frafalles under etterforskningen, slik at personen ikke regnes som siktet ved avsluttet etterforskning. En mistenkt får ikke status som siktet ved at det gjennomføres hemmelige etterforskningskritt, som for eksempel kommunikasjonskontroll mot vedkommende.

Når etterforskningen av en sak er ferdig, tar påtalemyndigheten ut tiltale i de tilfeller der de mener den siktede skal dømmes for den handling han er siktet for. Personen får da status som tiltalt i saken.

Status som siktet og tiltalt gir i mange tilfeller rett til forsvarer som betales av staten. I tillegg har siktede og tiltalte rett til innsyn i sakens dokumenter.

 

Påtalemyndigheten

I de aller fleste tilfeller avgjør påtalemyndigheten i politiet om det skal utferdiges forelegg eller reises tiltale, men for de alvorligste forbrytelsene er tiltalekompetansen lagt til statsadvokaten eller riksadvokaten. De nærmere reglene om dette finnes i straffeprosessloven kapittel 7.

Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. Grunnlaget for påtalemyndighetens avgjørelser er politiets etterforskning, som skal være objektiv. Både det som er til gunst og ugunst for den som er under etterforskning skal etterforskes. Det viktigste i etterforskningsfasen er å få belyst saken best mulig, ikke å få noen straffet eller dømt.

For at påtalemyndigheten skal ta ut tiltale, må den føle seg overbevist om gjerningspersonens straffskyld, og mene at det kan føres tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Dersom vurderingen av bevisene munner ut i at vilkårene for straff ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse forfølgningen. Forsvarere har ikke noen lignende objektivitetsplikt. Om lag 95 prosent av alle straffesaker som behandles i rettsapparatet, ender med domfellelse.

I Norge er første nivå i påtalemyndigheten integrert i politidistriktene, som ledes av politimestrene. Ansvarsforholdene i politiet er dermed todelt: Mens ansvaret for straffesaksbehandlingen ligger til riksadvokaten, har Politidirektoratet og Justisdepartementet ansvaret for administrative, økonomiske og vanlige, politimessige oppgaver (som for eksempel forebyggende virksomhet og ordenstjeneste).

Norge har et såkalt tosporet system hvor politi og påtalemyndigheten jobber sammen i politidistriktene. Juristene har ansvar for jussen, etterforskerne har ansvar for å forberede og etterforske sakene frem til det tas en påtalemessig avgjørelse. Danmark har også det tosporede system, mens de fleste andre vestlige land i utgangspunktet har et skille mellom politi og påtalemyndighet.

Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er juristene overordnet de politiutdannede tjenestemenn. Av den grunn fremstår ofte politiadvokatene offentlig som «ledere» av etterforskningen.

Andre påtaleledd er Spesialenheten for politisaker og Generaladvokaten.

Riksadvokaten og statsadvokatene er overordnet påtalemyndighet også i saker som gjelder overtredelse av den militære straffelov.

Økokrim er både et statsadvokatembete med nasjonal myndighet og en sentral politienhet. Riksadvokaten har fagansvaret for straffesaksbehandlingen ved Økokrim.

 

Tiltaler og offentliggjøring

Påtalemyndigheten holder strengt på at en tiltale ikke skal offentliggjøres før den er forkynt for den tiltalte (påtaleinstruksen § 22-7).  Det kan sjekkes via forsvareren eller politiet/påtalemyndigheten.

Det finnes også andre bestemmelser som regulerer når en tiltale kan offentliggjøres. Domstolenes regelverk er slik at en tiltale er offentlig når saken er berammet, uavhengig om tiltalen er forkynt eller ikke.  Dersom påtalemyndigheten har lagt ned forbud mot offentliggjøring (gjelder stort sett bare overgrepssaker og grov familievold og saker som forventes blir avviklet for lukkede dører) har vi likevel innsynsmulighet (Forskrift om offentlighet i rettspleien § 7).  I praksis betyr innsynsmuligheten at mediene får en kopi av tiltalen med forbud om offentliggjøring.