Mal for innlegg i retten

Husk å henvende deg til retten med «ærede rett», eller «administrator».

Fengslingsmøter hvor det kreves lukkede dører av hensyn til bevisforspillelse og etterforskning:

Domstollovens § 124 forutsetter at alle rettsmøter skal være åpne. De fleste unntakene er «kan-regler». Retten bør vurdere meroffentlighet.

Når retten skal vurdere spørsmålet om åpne eller lukkede dører etter domstollovens § 125 krever dette en særskilt vurdering av det som er begrunnelsen for kravet, og retten skal ha en presis henvisning til bestemmelsene som benyttes for å lukke rettsmøtet. Dette er også anbefalingen i håndboken «Dommerne og mediene», side 29. Dersom kravet om lukkede dører knytter seg til faren for bevisforspillelse og etterforskningshensyn, er det viktig for retten å få vite hvilke bevis som kan forspilles, og i hvilken utstrekning en omtale kan påvirke bevisbildet negativt. §125 stiller som krav det må foreligge særlige forhold for å avvikle rettsmøtet for lukkede dører. Disse særlige forhold er det påtalemyndigheten som må legge frem.

Skulle retten komme til at grunnlaget er tilstede for lukkede dører, bes retten om å vurdere anvendelsen av domstollovens § 127 som åpner for pressens tilstedeværelse,  selv med lukkede dører.

Pressen er naturligvis kjent med referatforbudet fra rettsmøtet.

(Konkrete opplysninger om den aktuelle sak kan legges til i argumentasjonen. Har saken vakt betydelig oppmerksomhet er det er argument).

Fengslingsmøter hvor det kreves lukkede dører av hensyn til bevisforspillelse og etterforskning, – og at avgjørelsen blir forbudt offentlig gjengitt:

(Konkrete opplysninger om den aktuelle sak bør legges til i argumentasjonen).

Domstollovens § 124 forutsetter at alle rettsmøter skal være åpne. De fleste unntakene er «kan-regler». Retten bør vurdere meroffentlighet.

Når retten skal vurdere spørsmålet om åpne eller lukkede dører etter domstollovens § 125 krever dette en særskilt vurdering av det som er begrunnelsen for kravet, og retten skal ha en presis henvisning til bestemmelsene som benyttes for å lukke rettsmøtet. Dette er også anbefalingen i håndboken «Dommerne og mediene», side 29. Dersom kravet om lukkede dører knytter seg til faren for bevisforspillelse og etterforskningshensyn, er det viktig for retten å få vite hvilke bevis som kan forspilles, og i hvilken utstrekning en omtale kan påvirke bevisbildet negativt. §125 stiller som krav det må foreligge særlige forhold for å avvikle rettsmøtet for lukkede dører. Disse særlige forhold er det påtalemyndigheten som må legge frem.

Skulle retten komme til at grunnlaget er tilstede for lukkede dører, bes retten om å vurdere anvendelsen av domstollovens § 127 som åpner for pressens tilstedeværelse,  selv med lukkede dører.

Det er også krevd at kjennelsen skal unntas offentlighet i medhold av domstollovens § 130, bokstav B. Terskelen for å unnta fengslingskjennelser fra offentlighet er høy og bør være høy, fordi det fratar mediene den samfunnsoppgave vi er satt til å ivareta. Det er rikelig med rettspraksis som. Agder lagmannsrett har for eksempel i sin avgjørelse Sak 12-147123 av 18. september 2012 anvist at forbud kan fastsettes når etterforskningshensyn krever det. Lagmannsretten uttaler: «Det må i tilfelle gjevast konkrete grunnar for at forbodet vil ha uynskte verknader for etterforskinga i ei sak». Retten antydet at selv om et rettsmøtet går for lukkede dører, vil innholdet i rettens kjennelse være avgjørende for spørsmålet om forbud mot offentlig gjengivelse.

Lagmannsretten opphevet i denne avgjørelsen forbudet mot offentlig gjengivelse av en førstegangsfengsling i en drapssak.

Pressen har partsrettigheter knyttet til spørsmålet om offentliggjøring. Retten minnes også om at mediene vil ha innsynsrett i avgjørelsen.

Fengslingsmøter hvor fengslingsgrunnlaget er straffeprosesslovens § 172

I saker som er ferdig etterforsket, og hvor den siktede fortsatt ønskes holdt i varetekt frem mot hovedforhandling, pleier påtalemyndigheten benytte straffeprosesslovens § 172 som omtales som «rettshåndhevelsesarrest». I mange tilfeller vil forsvareren ha den siktede løslatt fordi det hevdes at det ikke er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet om siktede løslates.

Utkast til brev til retten i forkant

Vi (navn på for eks. avisen) er kjent med at retten (tid, sted og dato, saksnummer) i rettsmøte skal behandle spørsmålet om fortsatt varetektsfengsling. Vi er også kjent med at påtalemyndighetens fengslingsgrunnlag er straffeprosesslovens § 172.

Det er som kjent referatforbud fra fengslingsmøter, jf. Domstollovens § 129, første ledd.

I forbindelse med dette rettsmøtet anmodes det om at referatforbudet blir opphevet.

Dersom det ikke rettes forespørsel til retten i forkant av møtet kan følgende innlegg brukes:

Det er som kjent referatforbud fra fengslingsmøter, kfr. Domstollovens § 129.

Fengslingsgrunnlaget i dag er ganske annerledes enn det som er vanlig ved varetektsfengslinger. Saken er ferdig etterforsket og venter på hovedforhandling. Siden straffeprosesslovens § 172 benyttes som grunnlag for fortsatt varetektsfengsling, anmodes retten om å oppheve referatforbudet.

Lukkede dører ved hovedforhandling

Utkast til innlegg i retten i saker hvor det ved hovedforhandling blir aktuelt å holde forhandlingene for lukkede dører (gjelde stort sett bare sedelighetssaker og familievoldssaker)

Lovens hovedregel er åpne dører, og alle andre restriksjoner er «kan-avgjørelser» som må vurderes i hver enkelt sak.

Det er rikelig med rettspraksis på området, og en meget omfattende gjennomgang ble foretatt av Agder lagmannsrett i sin avgjørelse av 5. april 2011 i sak 10-200869.  Her var konklusjonen i en grov overgrepssak at saken gikk for lukkede dører, med pressen til stede, og at offentlig gjengivelse bare kunne skje i anonymisert form.

Anonymisering er viktig, og pressens Vær Varsomplakat gir de nødvendige anvisninger for den form publisering skal skje fra denne type saker.

I den avgjørelse fra lagmannsretten, som det er henvist til, var rettens oppfatning at pressens viktige samfunnsfunksjon ivaretas ved at det gis adgang til å være tilstede i denne type saker.

Vi henleder rettens oppmerksomhet på håndboken «Dommerne og mediene» side 31, hvor det blant annet henvises til Bøhns kommentarutgave til Domstolloven side 373.

Dommerforeningens utvalg som har gitt råd til kollegene gjennom håndboken konkluderer med at «det sjelden er behov for å utelukke pressen med unntak av de sakene hvor det i loven er uttrykkelig er bestemt at rettsmøtet skal gå for lukkede dører.

Vår anmodning er derfor at retten praktiserer lovens hovedregel om åpne dører slik at pressens samfunnsansvar på den måten blir tilstrekkelig ivaretatt.