Rettspraksis og offentlighet

Det er «helt normalt» at politiet i forbindelse med varetektsfengslinger henter frem en standardisert tekst ved sin oversendelse (påtegning) til retten. Det vanlige er lukkede dører og forbud mot offentlig gjengivelse av avgjørelsen.  Mediene må merke seg at slutningen alltid er offentlig.

Det finnes eksempler på at retten ikke aksepterer politiets krav.

Den siste interessante avgjørelse er fra Gjøvik tingrett hvor en 24 år gammel mann ble offentlig etterlyst med bilde og navn fordi politiet siktet ham for å ha drept sin stefar. Siktelsen mot den unge mannen ble utferdiget allerede 17. august. 24-åringen ble 24. august 2014 pågrepet i Rotterdam og utlevert til Norge.

Politiet krevde lukkede dører da 24-åringen ble fremstilt for varetektsfensling i Gjøvik tingrett 1. september. Politiets hjemmel var domstolsloven § 125, første ledd, bokstav c.

En representant for mediene som var tilstede i retten minnet retten om at det forelå en erkjennelse fra den siktede i forhold til det han var anklaget for (straffeloven § 233  drap), at det allerede var foretatt en omfattende etterforskning, og at dette burde tilsi et åpent rettsmøte. Medierepresentanten minnet også om at det var referatforbud fra fengslingsmøter.

Skadelidende etterforskning

Aktor i saken argumenterte i retten mot at etterforskningen kunne bli skadelidende ved at pressen eller andre utenforstående fikk overvære rettsmøtet. Aktor erkjente at det ikke ville gjennomgått detaljer i de ulike forklaringer, og dersom den siktede heller ikke ville gi detaljer, kunne dette likevel åpne for at pressen var tilstede.  Aktor frafalt etterhvert kravet om lukkede dører.

Etter forhandlinger for lukkede dører informerte rettens administrator, tingrettsdommer Cathrine Fossen, om at vilkårene for lukkede dører ikke var tilstede.

Retten fant at det ikke bare var grunnlag for åpne dører, men opphevet også referatforbudet som er hjemlet i domstolsloven § 129 etter samtykke fra aktor.

Påtalemyndighetens opptreden i denne saken føyer seg inn i rekken av andre saker, hvor det er «sjablongpåtegninger» som sendes retten, og at alle restriksjoner nærmest blir satt på dokumentet automatisk uten at mulighetene for meroffentlighet vurderes.

Noe nytt

Det fremkom antakelig noe nytt i selve kjennelsen fra retten om omstendighetene rundt drapet som ga grunnlag for journalistikk. Blant annet henviste retten til at mistankegrunnlaget refererte seg til siktedes egen forklaring, og hans egne dagboknotater.

Da retten skulle ta standpunkt til kravet fra påtalemyndigheten om å unnta avgjørelsen fra offentlighet, var det antakelig ganske enkelt for tingrettsdommer Fossen å foreta følgende konklusjon:

«Etter at rettsmøtet ble holdt for åpne dører og referatforbudet opphevdet, kan ikke retten se at det er grunn til å unnta kjennelsen fra offentlighet»

Her kan du lese rettens kjennelse, hvor også rettsboken er tillatt offentliggjort av fenglingsdommeren under forutsetning av anonymisering av siktedes navn.

Gjøvik tingrett – fengsling drap

Ingen automatikk

Mange aktorer fra påtalemyndigheten mener det ikke er mulig å kjøre en førstegangsfengsling i en drapssak for åpne dører. Det er ingen rettspraksis som sier at det automatisk er lukkede dører. Alle rettsmøter er i utgangspunktet offentlige, og det skal være lovhjemmel for å stenge dørene, og det skal være særskilt grunn for å utelukke pressen Det finnes andre eksempler enn fengslingen på Gjøvik der en førstegangsfengsling i en drapssak har foregått for åpne dører.

En kommentar om åpenhet

Praktiseringen av meroffentlighet i domstolene er tema i denne kommentaren >>