Slik etterforsker politiet de alvorligste sakene

For en journalist er det viktig i den innledende fase, initialfasen som politiet pleier å bruke som betegnelse, å stille seg spørsmål og samle inn informasjon om:

  • Hva?
  • Når?
  • Hvor?
  • Hvordan?
  • Hvem?
  • Hvorfor?
  • Hva nå?

Det kan gis svar på noe, men ikke alt. Noen svar vil ikke være fullstendige. I startfasen av en sak løper journalistene og politietterforskerne side om side i et forsøk på å få tak i de viktigste vitner. Som regel vinner politiet denne konkurransen, men for journalistene er det viktig å få tak i de som har sett noe eller noen, hørt noe, eller kan fortelle mer om folkene bak.

Hva?

Hva skjedde? Det er det viktigste utgangspunkt. Som regel vil en alvorlig kriminell handling, som for eksempel et drap, bli kjent ved at politiet varsler om at det er funnet en død person, der funnet av den døde personen blir etterforsket fordi det er mistanke om at det har skjedd noe kriminelt.

Journalistens utgangspunkt er at politiet har funnet en død person. Omstendighetene rundt skal etterforskes videre.

Hvor?

Åstedet er viktig, ikke minst fordi det kan fortelle noe mer om personen som er funnet død. Hva knytter for eksempel den døde personen til funnstedet? Var det i boligen, på hytta eller bare et tilfeldig sted?

Hvordan?

Noen ganger er det helt åpenbart at det har skjedd en alvorlig kriminell handling når en person for eksempel blir funnet død. Det forteller ytre tegn på kroppen. I tvilstilfeller er det er bare den erfarne politietterforsker eller kriminaltekniker som kan danne seg et bilde som gir grunnlag for å si at funn av en død person utløser en etterforskning, fordi det kan ha skjedd noe kriminelt. Det er altså funnstedet, og skader på den døde personen, som gir de første indikasjoner.

 Hvorfor?

Når en person blir funnet død, er årsaken til døden alltid et relevant spørsmål. Hvis det er åpenbart at vedkommende er drept, vil motivet alltid være interessant. Journalister bør alltid lete etter motiv, men det må gjøres med forsiktighet.

Viktig er det også å stille spørsmål knyttet til når, hvem og hva nå?

Vi må vite mest mulig om offer, geringsperson, åsted, motiv og drapsvåpen.

Hva skjer på åstedet?

Hvis vi tar utgangspunkt i funn av en død person blir åstedet straks «lukket». Det vil si at åstedet blir holdt så jomfruelig som mulig for kriminalteknikerne. Åstedet sperres av, ofte i en relativt stor omkrets i startfasen. Kriminalteknikerne tar på seg utstyr som ikke setter spor (den klassiske, hvite kjeledressen og plastovertrekk på skoene), bruker plasthansker og munnbind for ikke å smitte åstedet med fremmed dna .

Kriminalteknikerne arbeider på et åsted på Evje. Foto: Fædrelandsvennen

Åstedet fotograferes og filmes, og det gjøres omfattende registreringer og oppmålinger for eksempel rundt den person som er funnet død. Arbeidet består i å danne seg et bilde av hendelsesforløp. Det søkes etter innbruddsspor på dører og vinduer. Er det en inntrenger med lovlig adgang til stedet? Er det tegn på kamp? Har offeret blitt flyttet på?

Det søkes etter blodflekker, eventuelle slagvåpen eller andre våpen. Det søkes etter fingeravtrykk. Gjenstander blir sikret og lagt i beslagsposer. Vattpinner strykes for eksempel over gjenstander med sikte på dna-analyser. Som oftest bruker kriminalteknikerne, alt etter hvor mange som er på åstedet og åstedets omfang, flere dager på sine undersøkelser. Noe av det som tar tid er hvis det er mange blodflekker som skal registreres.

Blodspor på åsted som politiet skal undersøke. (Foto: Kriminalteknisk avsnitt, Agder Politidistrikt)

Blodspor på åsted som politiet skal undersøke. (Foto: Kriminalteknisk avsnitt, Agder Politidistrikt)

 

Ofte settes en politihund inn i søk rundt åstedet for å søke etter for eksempel gjenstander.

På et tidspunkt fraktes liket vekk av et begravelsesbyrå som er tilkalt. Mange fotografer er utstyrt med stor tålmodighet, og kan sitte i timevis for å ta bilder av når liket fraktes vekk. Ofte er det mulig få svar fra åstedsgranskerne når dette skjer.

Foto: Fædrelandsvennen

Foto: Fædrelandsvennen

Liket fraktes til rettsmedisinsk undersøkelse ved patologisk avdeling på Folkehelseinstituttet (tidligere Rettsmedisinsk Institutt, RMI). Tidlig om morgenen neste dag gjennomføres likundersøkelsen av to patologer assistert av en person fra Kripos, som dokumenterer undersøkelsen gjennom fotografering. Om ettermiddagen er en foreløpig obduksjonsrapport klar for oversendelse til politiet. Den kan gi indikasjoner om dødsårsaken, og er en rettesnor, og en pekepinn for politiet i den videre etterforskning. Endelig obduksjonsrapport foreligger 8 til 12 uker etter obduksjonen.

Etter at åstedet er ferdig gransket, fortsetter kriminalteknikerne sine undersøkelser av beslagene, systematisering av beslagene, oversendelse av gjenstander for undersøkelse på Kripos, og oversendelse av dna-funn til analyse på Folkehelseinstituttet.

Det gjelder å være tålmodig som journalist. Vente og se mens politiet jobber på et åsted.

Da dykkere søkte etter en drapskniv i elva Otra i Kristiansand i 2010, var Fædrelandsvennens fotograf i nærheten da kniven ble hentet opp fra vannet.

Åsted4

Foto: Fædrelandsvennen

Hva gjør de taktiske etterforskerne?

Initialfasen for politiet er svært rutinepreget, men krever normalt relativt store ressurser fordi arbeidet er omfangsrikt og arbeidskrevende.

Noe av det politiet gjør er følgende:

  • Kartlegging av offeret, den nære familie og bekjentskapskrets/vennekrets som straks avhøres. I noen saker gjennomføres det dør-til-dør i nabolaget.
  • Trafikkdata på den dødes mobiltelefon/fasttelefon sikres. Dette gir som oftest en god innfallsvinkel for etterforskningen.
  • Avhør av naboer hvor det er aktuelt.
  • Kontakt på sosiale medier blir kartlagt. Det samme gjelder elektronisk kommunikasjon. Datamaskiner blir beslaglagt og sikret.
  • I de tilfeller hvor det er overvåkningskamera i nærheten blir bilder fra disse sikret og innhentet.
  • I faser av etterforskningen kan det være aktuelt å hente inn informasjon om passering av bomstasjoner.
  • Bruk av elektroniske bankkort kan gi spor.
  • Avdødes bevegelser i forkant av hendelsen kartlegges.
  • Det vurderes bruk av politifaglige dataressurser med sikte på systematisering av informasjonsmengden.

 

Når politiet ber om hjelp fra publikum?

Tidvis ber politiet om hjelp fra publikum for å få inn opplysninger og tips. Det kan gi grunnlag for god journalistikk.

På forsommeren 2011 stod politiet i Kristiansand foran en omfattende etterforskningsoppgave etter overfallsvoldtekt i byens mest kjente og benyttede turområde. Gjerningsmannen var ukjent. Etter hvert dannet politiet seg et bilde av hvordan overgrepsofferet hadde beveget seg gjennom byen mot stedet hvor forbrytelsen fant sted. Politiet antok at en gjerningsmann enten fulgte etter, eller ventet på offeret.  Ved hjelp av bilder av kjente steder i sentrum, i kombinasjon med grafiske elementer som kart, omtalte Fædrelandsvennen ruta offeret hadde gått. Det ga politiet tips om observasjoner, både av fornærmede og mulige gjerningspersoner.

Her kombinerte Fædrelandsvennen politiets opplysninger med aktiv journalistikk.

Fædrelandsvennen 27.06.2011

Fædrelandsvennen 27.06.2011

Sikring av teledata ga senere i etterforskningen politiet oversikt over hvem som hadde vært i området, og hvem som hadde brukt mobiltelefon knyttet opp mot basestasjoner i området.

Ikke minst teledata bidro til slutt til pågripelse og senere domfellelse. Dna-funn på åstedet knyttet også domfelte til overfallsvoldtekten.

 

Politiet etterforsker, og journalistene etterforsker

Politiet og journalistene løper om kapp for å sikre seg informasjon. Som journalister må vi være kreative og løpe fort, men må samtidig ivareta de elementære etiske og grunnleggende prinsipper i journalistikken. Å tilnærme seg offerets familie og vennekrets krever stor omtanke, fordi de kan være i mental ubalanse.

Vi må sjekke Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, LikedIn. De sosiale medier kan gi svar på hvem som er omgangskretsen. Har offeret en Facebookprofil er det viktig å sikre seg innholdet, ikke minst vennekretsen, i søk etter kilder.

Dersom det er mistenkte i saken gjelder de samme journalistiske prinsipper om å sjekke alle sosiale medier.

Fædrelandsvennen 06.02.2010

Fædrelandsvennen 06.02.2010