Folkeskikk 2.0

– Synes du noe av det mer underholdende med sosiale medier og nettsider er å lese diskusjonstråder?

Det er du nok ikke alene om. –»Vil innføre folkeskikk på nett” var en overskrift jeg leste i en nettavis her om dagen. – Ja, jo, tenkte jeg. Smått grublende over hva som egentlig skjedde med folkeskikken i utgangspunktet.

Vel, den sosiale delen av internett kom på banen. Synonymt med mIRC, forførende nicknames og hormonelle gutter på femten som utgav seg for å være kjekk mann på tjuesyv med portugisiske aner. ASL ble spydd ut i de sene nattestimer, og svarene haglet i retur. Hvem som satt bak tastaturet kunne vi aldri vite. Men dette gjorde noe med oss. Vi kunne utgi oss for å være hvem som helst. Ingen kunne avsløre oss. Og utviklingen – den har bare fortsatt.

I dag kjeftes og smelles det på ulike debattforum så tastaturene fyker! Noe skal altså helst kritiseres. En sarkastisk kommentar er blitt vond å holde tilbake. For å ikke nevne at vi vet jo stort sett alltid bedre enn sidemannen. Og man kan jaggu spørre seg selv; – Hva har egentlig skjedd med folkeskikken etter at vi fikk tilgang på internett? Man kan vel ikke si at menneskeheten har endret adferd noe merkbart de siste tjue årene. Inntoget av digitale rom ser derimot ut til å ha senket terskelen for normal folkeskikk til et lavmål. Det skal da vel ikke være nødvendig å koble ut hodet selv om du kobler deg på nett.

Møt trollene! Wikipedia kan fortelle oss at et troll i 2012 er ”et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora på Internett, hvor en person skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. ” Som over middels interessert i teamet synes jeg det var festlig å se hvordan ulike trolltyper faktisk har fått sine egne definisjoner. For eksempel har vi ”nettdate-trollet”. Dette trollet gir seg ofte ut som en person som er på jakt etter kjærligheten. Men en ulv i fåreklær. I stedet går tiden mest til å sende støtende kommentarer i ulike innbokser hos personer av det motsatte kjønn. Videre har vi ”ekspert-trollet”. Bedreviteren, altså. Kanskje det aller skumleste trollet. Dette trollet vil du sjeldent klare å oppnå enighet med. Sist men ikke minst; det mindre engasjerende ”serie-trollet”. Serietrollet tråler forum på forum. Helst i nattens mulm og mørke forteller fantasien min meg når den løper litt løpsk. Engasjerer seg sjeldent mye på hver side, men alltid nok til å sette i gang en liten orkan. Før han beveger seg videre til et nytt land.

Er dette slik vi ønsker å forme internettkulturen for fremtiden? Glemmer vi at det sitter andre mennesker av kjøtt og blod på mottakersiden? Trengs det en ny runde med real oppdragelse, eller er det bare behovet for å ta ut kjedsomhet eller aggresjon som melder seg? Vi har allerede snakket om all slags nymotens digitale hobbyer som parallelle Facebook-liv og syklubber på nett. Men trolling. Kanskje dette er blitt Facebook-lykkens rake motsetning. En helt egen hobby hvor feighet og sunn fornuft kan legges til side for et øyeblikk, og man får lov til å være bunnløst ærlig.

Ettersom Facebook fortsetter å utvikle seg som et hurtigtog, fremstår vi nå i økende grad med fullt navn og bilde på mange forum. Så har vi da fått både en type anonym og en type identifiserbar trolling. Ikke vet jeg hva som er verst. Man skulle tro at dette hadde en viss effekt på nettskikken. Internett glemmer aldri og alt vi skriver her, forblir her. Som Vegas. Dette burde også være et tankekors. Mange vil nok påstå at fri meningsutveksling er den viktigste grunnpillaren ved sosiale medier. Og det er fremdeles lov, som før internettets tid, å ha egne meninger. Selvfølgelig. Det krydrer hverdagen vår og jeg ville aldri vært foruten. Men mitt forslag er at vi begynner å oppføre oss som folk likevel. Så er det sagt.

Troll kan sprekke, tross alt.

Opprinnelig publisert Fædrelandsvennen 28. september 2012             http://www.fvn.no/tema/godhelg/Folkeskikk-20-2293167.html