Tre spenningsserier om irriterende intelligente mennesker

Som jeg kanskje har nevnt tidligere så er jeg veldig glad i å se på TV. Ofte tre-fire sesonger på en helg hvis jeg liker TV-serien ekstra godt. Og det er ingenting jeg hater mer enn når jeg må vente på nye episoder, når jeg først skal begynne å se på en serie så vil jeg helst at det skal være minst en sesong klar så jeg kan låse meg inne og leve meg inn i serien på heltid.

Og en favoritt er alltid spenningsserier med hovedpersoner som er over gjennomsnittet intelligente. Enten på geni-nivå, eller bare den ekstra lille nyansen som gjør at de brillierer over alle oss vanlige mennesker. Tenkte at det må være flere enn meg som liker sånt, så her har dere mine favoritter:

White Collar:

Hovedpersonen: Neal Caffrey, dømt for forfalskning av verdipapirer, mistenkt i saker som involverer kunsttyveri, svindel, utpressing, bondefangeri (som det heter på godt «gammelt» norsk) og forfalskning av kunst, for å nevne noe.

Premiss: Med tre måneder igjen av en 4 års fengselsstraff rømmer Caffrey fra et høysikkerhetsfengsel (ved å gå rett ut hovedinngangen, magisk scene), stjeler en varebil, kjører til flyplassen, stjeler en dyrere bil og får en 100 dollar seddel for bryet før han drar innover mot Manhattan. Et par timer senere blir han innhentet av politiet og hevet tilbake i fengsel, men ikke før han får gjort en avtale med fyren som satte han i fengsel første gangen han havnet der; FBI-agent Peter Burke. En uke senere går Caffrey nok en gang ut av fengselet, denne gangen med en GPS-tracker rundt ankelen og som nyansatt konsulent for FBI.

Hvorfor du vil like det: Neal Caffrey er selvsikker, kjekk, sjarmerende og over gjennomsnittet intelligent. Uten å si for mye om selve handlingen i serien så kan man vel sammenlikne han med en katt, han har en skremmende og nesten irriterende tendens til å alltid lande på beina, elegant og sikkert uansett hvor hardt du kaster ham i feil retning.

Suits:

Hovedpersoner: Harvey Specter, selvsikker drittsekk, og en av NYs beste advokater. Mike Ross, genierklært noen-og-tyve-åring med fotografisk hukommelse som ble kastet ut av universitetet da han ble tatt i å selge en matteeksamen til en medstudent, og som nå lever av å ta eksamener for andre folk.

Premiss: Som et resultat av tilfeldigheter ender Mike opp på jobbintervju med Specter, som til tross for at Mike mangler noe man kan kalle en formell utdannelse ansetter ham som hans assistent. Kjør advokat-action, kjappe replikker, sarkastiske kommentarer, dyre dresser, champagne, narkotika, kule fester, fete biler og et eneste stort jag etter å ikke bli avslørt i løgnen de serverer om at Mike har gått på Harvard.

Hvorfor du vil like det: Fordi det er morsomt, fordi det er spennende, fordi Mike (som Neal i White Collar) er over gjennomsnittet intelligent, småfrekk når det trengs og ganske sjarmerende når han vil det selv.

Sherlock:

Hovedperson: The one and only, Sherlock Holmes. Irriterende, arrogant og langt over gjennomsnittet intelligent privatdetektiv med en lidenskap for å løse mysterier ingen andre klarer å løse (og på den måten vise alle at han er smartere enn dem). Lettere «Asbergersk»  i sin totale mangel på sosiale antenner når det kommer til egen adferd, selvtitulert som en «velfungerende sosiopat». Og selvsagt, Sherlocks kollega, Doctor Watson.

Premiss: Klassisk Sherlock Holmes, satt til nåtidens London (og England). Alle de gamle historiene (The Hound of Baskerville, A Study in Scarlet, etc) i nytt format tilpasset vår moderne verden med mobiltelefoner, sosiale medier, medisinske eksperimenter, terrorisme, teknologisk krigføring og blogger. Hver episode er en minifilm på halvannen time, på TV sendt i tre deler og  hver sesong har tre episoder.

Hvorfor du vil like det: Visuelt sett er denne serien helt nydelig. Hvis du har sett de siste to sesongen av Doctor Who vil du kjenne igjen signaturen til Steven Moffat. I tillegg til dette er Sherlock hysterisk vittig på en måte som er vanskelig å forklare med ord. Han forstår seg ikke på andre menneskers følelsesliv med mindre det er fra et klinisk synspunkt, han er brilliant til å løse saker, men klarer ikke å forstå at han selv er en del av den verdenen han observerer, noe som resulterer i at en god del folk hater ham og alt han står for.

.

På regnværsdager som denne er dette perfekt godstol-underholdning, men hvis du tilfeldigvis har sett disse tre (bra!) så kan jeg også anbefale The Mentalist, Fringe, Castle og Person of Interest. Har du noen du vil anbefale at jeg ser?

.