Den eldre garde har lett for å glemme – en kommentar om Justin Bieber vs. the Beatles

For litt over en uke siden ble Justin Biebers konsertbilletter lagt ut for salg, og flere frykter hvordan skrikende tenåringer nok en gang kan innta Oslos gater. Forrige gang herjet en skare av både unge og voksne mennesker i kommentarfeltene til landets nettaviser, og diskuterte hylende Beliebers med stor humor. En stor porsjon voksne mennesker lo av jentehysteriet, og flere foreldre ristet på hodet.

Men var det ikke en gang slik at foreldregenerasjonen falt i den samme hysterifella?

Her en dag slo det meg at mine foreldre en gang i løpet av min barndom fortalte om kaoset unge Beatles-fans skapte i sin tid. Jeg er riktig nok ikke gammel nok til å ha opplevd det selv, men et raskt google-søk på ”the Beatles hysteria” ga meg mye spennende lesestoff, og ikke minst bilder (lenke).

Selv om de fleste ikke har store problemer med å si at the Beatles allerede i begynnelsen av sin karriere var veldig gode låtsmeder, kan man jo spørre seg hvorvidt det var den underliggende kvaliteten i musikken som skapte hysteriet? Var det fordi ungdommer den gangen visste at disse musikerene kom til å omdefinere sjangeren, eller var det fordi det var fire kjekke, populære gutter, som alle ville ha en bit av, og som ble hypet opp i himmelen?

Og var det nå slik at foreldregenerasjonen var like store fans av denne kvalitetsmusikken the Beatles produserte, eller den påvirkning de hadde på ungdommen? Svaret på sistnevnte er nei.

Flere stiller spørsmål ved hvorvidt Justin Bieber har det helt store talentet, og mener at han kun er et produkt av vellykket markedsføring. Da er det verdt å nevne at gutten faktisk er med på å skrive sine egne låter. Han ble oppdaget på Youtube på bakgrunn av sangtalentet sitt og jobber nå med å skrive en låt med Taylor Swift, en av USAs mest respekterte unge artister. I tillegg har han Usher, en mann med et stort musikalsk talent i ryggen, en mann som har hatt en eventyrlig karriere både som artist og produsent. Respekterte artister flokker seg og rundt denne 17-åringen, så det er tydelig at det er noe som gir Justin Bieber kred, også i musikkmiljøet.

(Fun fact: Både the Beatles og Justin Bieber hadde like hårsveiser i starten av karrieren.)

En i overkant intelligent og musikkinteressert Facebook-venn skrev følgende på sin status: ”La de unge ha sine musikalske forbilder i fred. Musikksmak kan de utvikle senere.” Jeg må si meg enig i dette. La de unge få gå på konserter, og la dem selv bestemme hva de synes er bra og ikke. Sannsynligvis endrer musikksmaken seg når de blir eldre, og de vokser av seg flokkmentaliteten, hvor det er kult å høre på det samme som ”alle andre” gjør. Og kanskje utvikler Justin Bieber sin musikk seg i takt med dem.

Er det ikke viktigere at den nyskapte markedsgruppen ”tweens”, får oppleve livemusikk, og se sine helter i virkeligheten, enn at de kun forholder seg til dem via Youtube, eller ungdomsmagasiner?

Jeg mener det er interessant hvordan Justin Bieber i musikkhistorisk perspektiv har vært en foregangsperson for musikk i sosiale medier. Han var en av de første som virkelig slo gjennom via Youtube. Jeg mener det er et argument i seg selv, for å si at han har vært med på å definere den moderne tids musikkhistorie. I tillegg har han denne hærskaren av fans som kaller seg selv ”Beliebers”, som er et interessant fenomen.

En god venn av meg har spådd at Biebers hysteri vil dale med tiden, og at musikkindustrien vil markedsføre og oppfostre en ny artist som skaper lignende bråk. Det er ikke godt å vite hvordan det vil gå med populariteten. Men historisk sett oppfostrer musikkbransjen slike fenomener kontinuerlig. Vi har for eksempel opplevd lignende scenarioer også med Michael Jackson for ikke så lenge siden, og Elvis Presley litt lenger tilbake i tid.

Vi får bare krysse fingrene for at hylende Beliebers har sin tenåringstid i minne – når det er deres tur til å vurdere sine barns musikalske helter.