Elle, melle, deg fortelle, skipet går ut i år

Da er vi kommet til den delen av året hvor livsviktige valg skal tas og potensielle fremtidsscenarier skal lukes bort. Mange av dere venter for første gang på svar fra skolene dere har søkt på, andre på svar fra søknadsrunde nummer to, opptak til master eller studier i utlandet. Felles er følelsen av at dette vil være starten på en ny fase i livet. Noe ukjent og potensielt småskummelt, men også kjempegøy.

Da jeg satt og ventet på svar på opptak for 4 år siden var jeg så klar for å flytte fra Kristiansand at min største frykt var at jeg ikke skulle komme inn på noenting og bli stuck her. Studiet spilte egentlig ingen rolle så lenge det tok meg ut i verden. En måned senere flyttet jeg til Oslo og engelsk litteratur på Blindern i 3 år før trangen til å komme seg vekk igjen begynte å melde seg for alvor. Denne gangen var ikke Norge godt nok, ikke Europa heller for den saks skyld, vekk skulle man og svaret ble Hawaii. I retrospekt ser jeg at trangen til å komme seg bort kanskje var noe overdrevet, for jeg kunne umulig ha klart å komme meg lenger bort – noe besteforeldrene ikke er kjempefornøyde med – så neste flyttebølge bør vel i hvert fall få meg litt nærmere Norge igjen.

Jeg har alltid vært av den typen som vil se verden, oppleve, leve og ta inn over meg alt som skjer, overalt, på en gang. Og til dere som deler den følelsen, dere som kribler etter å trå på ny grunn og oppdage nye steder og nye kulturer, til dere vil jeg bare si: GJØR DET !

Det er mange av oss, men halvparten blir sittende med tanken uten å noensinne gjøre alvor av planene. Jeg kan si deg med en gang; hvis du ikke drar ut er sjansen liten for at du ”kan reise masse når du er ferdig med å studere” eller ”studere i utlandet når jeg bare har fått ordnet med ting her hjemme”. Jo lenger du utsetter utenlandsplanene, jo vanskeligere blir det å gjennomføre dem. Eller for den saks skyld ”flytte fra Kristiansand”-planene.

For hvert år du blir værende på stedet hvil blir grunnene til å holde seg hjemme flere og tyngre: kjæreste, jobb, leilighet, bil, hund, barn.

Og nå sier jeg ikke at det er noe galt med et slikt liv, men hvis det ikke egentlig er det du vil, hvis det du vil er å dra ut så vær klar over hvor fellene ligger og UNNGÅ dem. Ta sats, hopp i det ! I løpet av den neste måneden skal du ta et valg – og selv om du vil ha mange muligheter til å angre og velge på nytt – så tør å satse på det du har mest lyst til med en gang. For det er nå du er ung, dum og lett påvirkelig. Det er virkelig ikke noe poeng å sløse bort slike egenskaper blant likesinnede hjemme i Norge.

Og om studiet er det rette eller ikke, det finner du ut av etter hvert. Jeg har vært innom statsvitenskap, kunsthistorie, psykologi, religion, lingvistikk og journalistikkfag så langt i min 4-årige utdannelse, i tillegg til bacheloren i engelsk litteratur, og nå begynner jeg på en master i kommunikasjon til høsten. Studielånet bekymrer meg ikke nevneverdig, jeg liker å kalle det en investering i livsglede og eventyrlyst. Hvis du sammenlikner det med prisen på en bil eller noe slikt så er det ikke så dyrt som det man skal ha det til heller.  Livet mitt har helt klart blitt mye rikere av utdannelsen jeg har fått glede av så langt.

Og som mine amerikanske venner på Hawaii sier: ”Med et slikt studielån er det idioti å ikke studere hvis du er norsk”.

Lykke til !

.

.

2 tanker om “Elle, melle, deg fortelle, skipet går ut i år

Det er stengt for kommentarer.