Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

”Den dårlige nyheten, sa Julius og senket stemmen litt. -Den dårlige nyheten er at vi nok var såpass fulle i går at vi glemte å slå av viften i fryserommet. -Og så? sa Allan. -Og så … er han der inne temmelig død av seg nå. Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen. -Det var ille, sa han. – Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte.”

Denne boka har stått på listen min over ”Bøker jeg MÅ lese” helt siden jeg kom over en artikkel som mente at dette var den typen bok Arto Paasilinna (finnen som blant annet har skrevet Kollektiv Selvmord) skulle ønske at han hadde skrevet.

Boken starter med at 100 år gamle Allan Karlson på sin fødselsdag klatrer ut av vinduet på gamlehjemmet for å slippe unna alt styret de har stelt i stand i forbindelse med hundreårs-feiringen hans. På flukt fra sykepleier Alice og reporterne fra lokalavisa plukker han tilfeldigvis med seg en koffert tilhørende en kriminell motorsykkelbande og før man vet ord av det har han både dem og politiet i helene.

Herr Karlsson har visst sprengt huset sitt i luften?» sa sosialsekretær Söder. «Ja,» sa Allan. «Det er en uvane jeg har».

Parallelt med dette blir man servert livshistorien til den noe enfoldige og lykkelig naive Allan som har reist jorden rundt et par ganger, møtt Mao, Churchill, Stalin og en ung Kim Jong-Il (for å nevne noen), oppfunnet atombomben, tilbragt noe tid i en fangeleir i Sibir og gått over Himalaya. Alt dette parallelt med at han er totalt allergisk mot alt som heter politikk og religion.

Jeg lo så jeg holdt på å grine og hver gang jeg måtte legge fra meg boka for å gjøre andre ting (jobbe, dusje, sove og til nød; spise etc.) var en kamp. Magien ligger ikke så mye i alle de kjente personene Allan møter på sine reiser, men de sære og moralsk avskjermede karakterene som slår følge med han.

To av mine favoritter er Benny, mannen som har nesten-utdannelser i alt (i god tråd med Wikipedia-generasjonen), og Herbert Einstein, den mentalt tilbakestående og ukjente halvbroren til Albert. Sammen med resten av Allans bekjente tilfører de en god dose humor (som vi allerede egentlig har mer enn nok av, men jo mer, jo bedre), politiske meninger, religiøst svada og morsomme familierelasjoner.

Alt i alt en litt over middels magisk bok, og hvis du ikke fikk lest denne i fjor da hypen var som størst er dette et perfekt tidspunkt å gjøre det. Lettlest og hysterisk morsom i sommervarmen/kulda.

6 tanker om “Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

  1. Tilbaketråkk: Fire bøker for fire vidt forskjellige mennesker | Sørlandsstil

Det er stengt for kommentarer.