Intervju: Fotograf Taida Celi

«Hver gang man komponerer og utløser lukkeren gir man stemme til sine tanker og meninger om verden rundt seg.»

Taida Celi (23) fra Hånes i Kristiansand er en ung og talentfull fotograf, som både jeg og Maren synes tar helt fantastiske bilder. Det er en unik stemning over fotografiene hennes. I juni fikk hun blant annet vist frem bildene sine i kunstmagasinet N-sphere. Se Taidas bilder her, og les hva hun svarte da jeg intervjuet henne.

Fortell om stemningen du skaper i bildene dine? Hva ønsker du å formidle med dine fotografier?
En konkret definisjon er fortsatt for forvirrende å beskrive, men jeg ville si noe sånt som: Hva som lurer under overflaten, trenger inni det ukjente. Jeg har ingen kontroll over stemningen, det er opp til hver enkelt å oppleve. Jeg vil bare vekke en følelse i tilskueren, hvilken som helst, bare det er en reaksjon.

Hvilket av fotografiene dine er ditt favorittbilde?
Som Diane Arbus ville sagt: det jeg skal ta imorgen!


Gjenspeiler bildene dine noe av din personlighet?
Jeg tror fotografering – som mange andre ting man gjør i livet – er et nøyaktig uttrykk for hvem man er på et gitt øyeblikk. Hver gang man komponerer og utløser lukkeren gir man stemme til sine tanker og meninger om verden rundt seg.

Jeg ser på et kreativt bilde som et samarbeid mellom modellen og fotografen, som da søker å fremkalle et inntrykk av en stemning, til bektrakterens opplevelse.

Har du studert for å bli fotograf?
Jeg fikk vitnemålet mitt fra Bilder Nordic school of Photography i Oslo etter å ha gått der i to år.

Når begynte du å ta bilder, og hva vekket fotointeressen din?
Jeg har alltid hatt en interesse for kunst generelt, så det ble naturlig for meg å utvikle en nysgjerrighet for fotografering. Jeg begynte å fotografere smått da jeg var 18 år gammel, men det var ikke før jeg begynte på fotoskole at interessen blomstret for fullt ut. Jeg ser på perioden som fotostudent som veldig fruktbar, og en stor katalysator i form av en personlig fotografisk utvikling.

Hvordan har fotostilen din utviklet seg siden den tid?
Fra å ta helt spontane bilder til mer gjennomtenkte. Selv om jeg på ingen måte er en konseptuell fotograf, så føler jeg fremdeles at jeg har bevart litt av det tilfeldige, som jeg i utgangspunktet begynte med. Forandringen ligger mest i at jeg legger mer tid i god planlegging, slik at jeg kan være fri i fotograferingen.

Hvordan er ditt forhold til bilder du har tatt tidligere?
Jeg har på ingen måte et like nært forhold til bilder jeg har tatt tidligere som de jeg tar nå, for nå tør jeg å utlevere mye mer. Det hender jeg ser tilbake og ser på dem som en stor læringskurve.

Er det noen særtrekk ved bildene du tar nå? Har de noe til felles?
Ja. Svært lite er skarpt, og det er gjerne lange lukkertider. Jeg foretrekker å skyte i svart og hvitt, fordi jeg liker hvordan det gjør at et bilde kan plutselig se mer meningsfylt ut. For meg så eliminerer svart og hvitt distrasjoner og bidrar til å fremheve de tingene som er ment til å fange oppmerksomheten.

Hva inspirerer deg i ditt arbeid?
Jeg tror jeg blir inspirert av mye. De tingene som jeg ser, de erfaringer jeg har hatt og miljøet jeg lever i. Det former ikke bare min personlighet, men også hvordan jeg nærmer meg hverdagen. Og disse tingene flommer ut til de tingene jeg skaper.

Inspirasjonen kan komme hvor som helst. Jeg kan gjøre noe ikke-skapende og har plutselig en ide til et fotografisk prosjekt. Jeg blir inspirert av følelser jeg ikke trodde jeg hadde, og at fantasien ikke har noen grenser. Jeg plukker opp kunnskap fra mestere, men også fra flinke undervurderte artister. På en annen side: et maleri inspirerer min fantasi mye oftere enn et fotografi.

Er det noe spesielt du gjør for å komme i en kunstnerisk modus?
Fotografering bør ikke være et ork, derfor prøver jeg å ikke tvinge fram arbeid. Jeg tillater meg selv til å ha lengre inkubasjonsperioder, før jeg setter igang med en kort men intens fotografering av et spesielt prosjekt, eller bilde. På den måten føler jeg man får vekst til å reflektere gjennom hva man ønsker å opprette og hva man ønsker å formidle i arbeidet sitt.

Bør de som ønsker å bli fotografer studere? Og hva er dine råd til dem i forhold til å finne frem til sin stil?
En formell utdannelse for å lære alle typer teknikk er definitivt verdifullt. Jeg tror at god teknikk bare hjelper deg til å fortelle ditt budskap bedre, og ikke minst utvikle din egen fotostil. Det er ingen nødvendighet å gå på skole, alt kan læres på egen hånd også. Du vil ikke vite hva slags type fotograf du er før du er innom flest mulige sjangere. Ikke vær redd for å prøve ting! Hold et åpent sinn, eksperimenter, vær utholdende, bli inspirert av andre, men hold fast ved din egen visjon.

Har du tips om noen vi bør intervjue? Fortell oss gjerne hvem og hvorfor ved å legge igjen kommentar her, eller send oss en melding på Facebook. Alle tips tas imot med stor takk!