5 grunner til hvorfor du IKKE skal lese Shades of Grey

De siste månedene har E L James’ bok Shades of Grey sneket seg inn i det gode selskap og stadig høyere oppover på «Mest leste»-lister, og jeg følger alt med en økende følelse av kvalme. Ja, jeg har lest første boken. Nei, jeg kommer ikke under noen omstendigheter lese bok nummer to og tre. Og her er hvorfor:

1. Det er Twilight-fan fiction.

Nei, jeg har ikke tenkt å skrive noe stygt om Twilight. Men dette er fan fiction, og for alle som kjenner utviklingen til Erika Leonard aka E.L. James aka. Snowqueens Icedragon (google it) vet man at dette er en omskrevet versjon av en historie basert på Twilights to hovedpersoner: Bella og Edward. Resultatet av dette er at James jobber i et univers hun egentlig ikke har skapt selv, med karakterer som i stor grad er hennes tolkning av Bella og Edward. De eneste store forskjellene ligger i det klassiske trekkene fra fan fiction-litteratur som ofte involverer at karakterene er penere, dyktigere og mer ekstreme utgaver av seg selv, og de at sex som regel spiller en stor rolle (ofte fordi original-romanen mangler nettopp det; sex). Jeg har ingeting i mot fan fiction, og tror at det er veldig bra som skrivetrening for mange, men når du til slutt ender opp med muligheten til å publisere noe seriøst, så burde du klare å løsrive deg fra den verdenen du har lekt i, men som ikke egentlig er din.

2. Ved å kjøpe roman opphøyer du kiosklitteratur til bokhandelstandard. The beginning of the end.

En av de største grunnene til at Fifty Shades of Grey har blitt så stor som det den har blitt er det faktumet at du ikke lenger må gå i bokhandelen for å kjøpe bøker. Tilgjengeligheten du får med lesebrett (og også ved å bestille bøker via amazon, osv) gjør at man ikke lenger trenger å måtte stå til ansvar for bøkene man leser, og det gjør at «guilty pleasure»-bøker blir mye mer tilgjengelige enn tidligere. Når bøkene først hadde klart å dukke opp besteselgerlistene, er veien kort til topps, for folk er flokkdyr når det kommer til bestselgerlister. På flyplassen i Amsterdam så jeg en mann plukke opp boken, lese forside-teksten om at den var en New York Times-bestseller, snu seg mot sin 14 år gamle datter og si «I heard someone say that this was the new Twilight, maybe you want to read this?». Sist jeg sjekket var ikke dette typen litteratur min far vil at jeg skal lese. Nå kan det være store forskjeller i barneoppdragelse, men likevel…

3. Du finner akkurat samme typen litteratur, og en del bedre, gratis på nett.

For hvis du først vil lese en historie om sex, underdannige kvinner og dominante menn, i spedd noe man kan kalle en handling, litt romantikk, lange monologer om hvorvidt dette er det riktige valget eller ikke, og «the lifestyle of the rich and famous», så er det så mye av det på nettet at du kan lese historier for resten av livet. Nettet bugner i denne typen litteratur, så det er bare å slå seg løs.

4. Hovedpersonene heter Anastasia Steele og Christian Grey.

Come one. Husmorporno-alarm. Det eneste jeg klarer å tenke på er kioskromaner med Fabio Lanzoni på forsiden.

5. Det er DÅRLIG litteratur.

Og det er den største grunnen til at du ikke skal lese boken og trilogien. Den er skikkelig dårlig. Platt. Stephanie Meyer var aldri en spesielt god forfatter, språkbruken hennes kommer aldri til å vinne priser for noe som helst annet enn mediokritet, men Leonard/James tar kaka. Dette er virkelig bare slett lesning. Hvis det skal være så enkelt å kalle seg forfatter så kan jeg (og alle andre) like gjerne slutte med studier og jobb og bare skrive bok. Det er ensidig, fantasiløst og avslører en total mangel på noe man kan kalle et normalt utviklet ordforråd og der må ihvertfall jeg sette grensen, for litteratur skal faktisk fremdeles ha visse krav til ord og ordbruk midt oppi all handlingen og meta-styret. Og det mangler Shades of Grey.

Har du lest bøkene?