Et folk, eller mennesker?

Det sitter ei rumensk jente i Markens gate midt på dagen, som knapt er eldre enn meg. Hun har pakket seg godt inn i den tykke slitte jakken sin, men det er tydelig at hun fryser. Blikket er festet i bakken, og hun gir ikke en lyd fra seg. En kopp står foran henne. Jeg observerer jenta fra en resturant litt lenger borte. Observasjonen blir brått avbrutt av at en person sparker koppen hennes. De små myntene lager klirrelyder der de treffer bakken og sprer seg rundt på stengrunnen.

Den skyldige spaserer videre med kjæresten sin, akkurat som om ingenting har skjedd. Det samme gjør alle andre. Jenta reiser seg opp, og alene plukker hun opp mynt etter mynt. Folk går forbi uten å ofre henne et blikk. Det koker inni meg. Jeg rekker ikke å gå bort til henne før myntene er samlet. Igjen inntar hun sin plass på fortauet.

Hva hvis dette var koppen til vaffelselgende tiendeklassinger som trengte penger til skoleturen sin? Hvis noen hadde gjort det samme med koppen deres, hadde det gått like upåaktet hen? Har du noe imot tiggere, så la være å gi dem penger. Si høflig nei. Enkelt og greit. Er de pågående sier du nei en gang til, bestemt, men høflig. Oppfør deg! Ja, de kan være pågående, men det legitimerer likevel ikke ufin oppførsel.

Dessverre har jeg flere ganger vært vitne til episoder hvor nordmenn har hetset tiggere. Skjellsord hagler, hender dytter og spytteklyser svever gjennom lufta og treffer menneskene med koppene. Og tenk hvor mange ganger dette skjer uten at jeg er vitne til det. Det går til og med så langt at tilholdsstedet deres blir påtent, og veggene blir gang på gang dekorert med graffiti. Skjellsord blir malt på veggene over soveplassen deres.

For en del år tilbake var nordmenn i en lignende situasjon som dem. Vi emigrerte i hundretusentall fra norske nedgangstider. Vi dro over havet, og over til Amerika for å prøve lykken. Forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår var motivasjonen. Høres det kjent ut?

«De rumenske tiggerne er kriminelle, bare les hva som står om dem i avisa.» Hver gang det slås opp i avisa om kriminelle hendelser utført av rumenere, så hetses tiggerne av folk på Facebook og hetsen hylles med en haug av «likes» – uavhengig av om det er definert om de er de skyldige. For de er jo rumenere, akkurat som dem det skrives om. Samme folk. Det er generalisering på høyt nivå. Om Kari fra Evje raner en butikk, er ikke jeg medskyldig bare fordi jeg er norsk. Men om en rumener utfører en kriminell handling så er de alle kriminelle, ifølge enkelte.

Rumenere er et folk, men de er også mennesker. Enkeltindivider, med hvert sitt liv, og egne handlinger. De er som meg og deg. Nordmenn skal få ha sin egen mening om hvorvidt de bør få bli i Norge eller ikke. Men skal vi virkelig akseptere at de mobbes ut?

Jeg velger å avslutte med å sitere Arnulf Øverland

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv.