Når man trenger favorittmusikken

Jeg er typen mennesker som ikke overlever uten musikk. Den dagen jeg ikke vil høre på musikk bør man ringe ambulanse fort, for da er det noe alvorlig galt på ferde. Ikke at jeg ikke setter pris på stillhet, i riktige doser, men musikk er oljen som får maskineriet mitt til å fungere optimalt. Og da er det spesielt fire album som skiller seg ut i mengden og som krever litt ekstra oppmerksomhet og nok respekt til at man kjøper dem i CD-format bare for å kunne ha dem fysisk i hylla (imens man hører på selve plate på spotify).

Frank Ocean – Nostalgia, Ultra

Channel Orange er en fantastisk plate, men Frank Oceans beste så langt er fremdeles hans debut med Nostalgia, Ultra, en rekke mikstapes som han la ut gratis på nettet/youtube og som førte til samarbeidet med Kanye & Jay-Z, og Channel Orange også for den saks skyld. Låtene Novacane og Swim Good er å finne på EPen, men mine personlige favoritter er Coldplay-miksen Strawberry Swings, Mr Hudson-miksen There Will Be Tears og Nature Feels (som har deler av musikken fra MGMTs «Electric Feel»).

The xx – xx

Coexist markerte The xx overgang til mainstream kjendiseri, men i 2009 kom de ut med det som er deres mest kjente og absolutt beste plate. Intro, Crystalized, Islands, Heart Skipped A Beat, Shelter, Basic Space, Infinity og Stars er alle sanger du garantert har hørt på radio, eller på den beste konserten på Hove i sommer. Sett den på repeat og nyt dem som en perfekt 38-minutters lang seanse. Perfekt sove/lese/lekse/lytte-musikk. I byen eller på hytta. Rett og slett perfekt. Selv etter to år er jeg ikke lei.

Theophilus London – Timez Are Weird These Days

Oppdaget Theophilus da jeg tilbragte 13 dager i New York med en kunsthistorieklasse fra UiO for et år tilbake. En av guttene på turen snakket ikke om annet enn at Theophilus skulle spille konsert i Harlem en av dagene, og at vi alle måtte på konserten. Dessverre ble konserten kansellert, men interessen for fyren var tent i de av oss som måtte høre på Johnnys mas. Hørte ihjel Lovers Holiday (EPen), og ble over gjennomsnittet fornøyd da albumet kom ut. Med låter som Why Even Try, Lighthouse, I Stand Alone og Last Name London er denne et friskt pust i samlingen. Kvalitet!

Verd å nevne i tillegg er selvsagt de fleste platene av band som The Who og The Doors, Lou Reed – Transformer, David Bowie – Hunky Dory, Jeff Buckley – The Grace EPs, Anthony and the Johnsons – I Am A Bird Now, Regina Spektor – Begin To Hope og en hel haug med andre.