Rosablogger: Hvorfor er det galt å like rosa?

«Sørlandsstil. Den bloggen er like innsiktsfull som en carpe diem-tatovering. Skjerpings, lokalavisa.»

Rosablogg har vært et betent tema siden det tok sine første, vaklende steg inn i rampelyset med Ida Wulffs jacuzzi-bilder i 2008. Folk elsker å hate rosablogger, bloggerne og bloggleserne, og hvis de får lov skriver de gjerne kronikker i kommentarfelt på VG, Dagbladet og FVN om hvor fornedrende slike skriverier er for oppegående, intellektuelle mennesker. «Ungdommen nå til dags, hvor skal dette ende,» osv. Men hvorfor er det egentlig så galt med litt rosa i hverdagen? Hvorfor skal vi ikke ha lov til å ta oss litt fri fra ting som får de «små grå» til å fungere bedre og bare slappe av litt?

Rosablogger er den timen på sofaen foran TVen hvor du ikke er helt sikker på hva det egentlig var du så på. CSI eller Castle kanskje? Rosablogging er friminutt.

Og det at vi liker å lese (eller skrive) blogger betyr ikke automatisk at vi er virkelighetsfjerne nolduser som ikke har andre interesser enn nye neglelakker fra Chanel og alt som kan kjøpes i sesongens it-farge: smaragdgrønn. Selv om vi liker det også.

Jeg vil kalle meg litt over middels opptatt av politikk, jeg har en bachelor i engelsk litteratur og har tatt fag i statsvitenskap, kunsthistorie, religion, lingvistikk og medievitenskap. Jeg kan fort være den utrolig irriterende personen som snakker internasjonal politikk (eller for den saks skyld; statsbudsjettet) på fest. Helst i mange timer. Og jeg mener selv at jeg har sånn halvveis oversikt over områdene jeg leker ekspert på. Jeg er redaktør i en studentavis som distribueres til over 8000 elever, og studerer til en master i kommunikasjon. Og jeg elsker rosablogger.

Det tabubelagte ordet rosablogger er et av mine favoritter. Etter at jeg som tenåring endelig kom over min barnslige avsky for rosa har jeg likt fargen omtrent like mye som alle andre farger. Rosablogger er min form for meditasjon (de gangen jeg ikke drar bort på yogaklassen og mediterer på ordentlig), min måte å slappe av på og bare gjøre noe som ikke krever noe som helst av hodet mitt.

Det skal ikke gi så mye innsikt i hvordan verden er bygd opp, hva som gjør oss mennesker så fantastisk tilbakestående inni mellom, hvorfor vi starter kriger og hvorfor vi ikke klarer å stoppe dem. Innsikt skal vi – hvis vi har spilt kortene våre riktig – få på jobb, eller i den delen av fritiden vår som vi dedikerer til å lese bøker, aviser, tidskrifter og akademiske artikler. Men man kan ikke være «på» alltid.

Så til alle dere selvhøytidelige dilettanter; ta dere en bolle. Det er kanskje ikke rosablogger som er deres guilty pleasure på dager når selv ikke dere klarer å opprettholde statusen som intellektuell svamp, men jeg tror ikke et sekund på at ikke dere også har en skjult avhengighet for klikk.no eller 9gag.com.

Sørlandsstil er FVNs friminutt, hvis du vil ha innsikt og personlig utvikling kan du lese de andre sakene avisen har å tilby, eller dra en tur på biblioteket. Kan anbefale Hermann Hesses Siddhartha som et godt utgangspunkt.

xoxo, koz og klemz; Maren