Å leve som venstrehendt

Livet som venstrehendt har vist seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd, og min respekt for folk som brekker armer og håndledd med jevne mellomrom har økt betraktelig de siste dagene. Jobber med to avslutningsoppgaver for øyeblikket, begge med 25 sider som minimumskrav og hastigheten min på tastatur er på høyde med mormor (som egentlig er ganske flink, men det er relativt langt under normalhastigheten min). Men bristen skal bruke to uker på å leges ordentlig, så det er bare å bite tennene sammen og jobbe med tasteferdighetene på venstrehånden. Håndskrift har jeg bare gitt opp (en 4-åring kunne gjort en bedre jobb enn meg). Noen supre tips til hvordan lege en brist fortere? Kjerringråd? Jatakk, begge deler!