Trenger du noe nytt å lese? Her er bøkene som passer best i høstkulda

Da jeg var yngre pleide jeg å tilbringe timevis på biblioteket i byen. Jeg trålte hyllene i ungdoms- og voksenavdelingen, og leste tunge romaner, tegneserier og magasiner i stolene innerst i ungdomsavdelingen (den slitte, brune ved vinduet). Utenfor var det høst (eller vår, eller vinter, eller sommer, men som regel høst), det var kaldt og gufsete, iskaldt regn og kraftig vind. Veien til busstoppet hjem eller dansestudioet var lang. Det var de dagene jeg likte aller best, de hvor jeg bare ble på biblioteket og begravde meg i bøker som omhandlet mysterier, mørke og andre verdener enn lille Kristiansand. For det er noen bøker man bare bør lese når høsten er på sitt verste. Som disse fem:

Sherlock Holmes: House of Silk, av Anthony Horowitz

Bare det at den er den første autoriserte Holmes-roman som ikke er undertegnet Sir Arthur Conan Doyle, gjør at man bør ha denne på listen over bøker man bør lese. Mannen som har fått æren av å skrive den første romanen siden Doyles død er Anthony Horowitz, mest kjent som forfatteren av Alex Rider-serien for ungdommer, men også som skaper og manusforfatter bak Midsummer Murders og diverse Hercules Poirot tv-episoder. House of Silk er i stil og tone en mørk fortelling om det som i følge Dr Watson er en historie så sjokkerende at han måtte vente til etter Sherlocks død med å fortelle den. Trenger du en god engelsk krim med humor og raske «plot twists» så er dette en roman for deg.

Tilværelsens uutholdelige letthet, av Milan Kundera

Noe man kjenner mye på høsten er ensomhet. Viljen til å gå ut døren forsvinner litt når sol og sommer er blitt erstatte med iskaldt regnvær og hylende vindkast. Inni mellom er det godt å ta et dypdykk ned i følelsen av å være alene. Og det er det man får når man leser Tilværelsens uutholdelig letthet. Ensomhet, kjærlighet, dobbeltmoral, trofasthet og svik. Bakteppet er Praha under Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia, hovedpersonene en velstående lege som mister jobben, hans kone, hans elskerinne, hans elskerinnes elsker og hans sønn fra et tidligere ekteskap. En moderne klassiker.

Inn med idiotene, eller Hvordan vi lærte å forstå verden, av Kamran Nazeer

Inn med idiotene er en sterk men morsom roman om autisme, og hvordan det er å leve i en verden som ser på autister som enten genier eller idioter. Boka er undertegnet Kamran Nazeer (eller Emran Mian, som mannen bak pseudonymet egentlig heter), som også er navnet på hovedpersonen, en selværklært «høyt-fungerende autist». Vi får et innblikk i fire forskjellige sjebner, når Kamran bestemmer seg for å oppsøke sine gamle klassekamerater fra spesialskolen han gikk på som ung. En absolutt tankevekker, men også en veldig fin og optimistik bok å lese. Anbefales på det sterkeste!

Den motvillige fundamentalist, av Mohsin Hamid

Hvis du ikke har lest denne allerede, så er det på høy tid at du setter av litt tid til denne romanen, utgitt i 2007. Bokens hovedperson, pakistaneren Changez møter en amerikansk turist på en café i Lahore, hvor han begynner å legge ut om sin livshistorie. Om hvordan han flyttet til USA for å studere og søke lykken, om hvordan han fikk en god utdannelse ved Princeton, og en god jobb, møtte en kvinne han kunne elske, og om hvordan alt sammen ble ødelagt den dagen to fly krasjet inn i to tårn i New York. Om fremmedfrykt og fanatisme.

The Uncommon Reader, av Alan Bennett

En kort, liten perle som alle bokelskere vil kjenne seg igjen. Hovedpersonen: Dronning Elisabeth II. Premiss: en av dronningens hunder rømmer avgårde en dag og leder dronningen til en liten biblioteksbuss som er ute på sin vanlige runde. Bussens bibliotekar introduserer dronningen til litteraturens fantastiske verden, og tar oss med på turen. Ettersom dronningen gradvis blir forvandlet til en uutholdelig bokorm prøver omverdenen å få henne tilbake til fornuften, og denne drakampen fører til finurlige situasjoner som Bennett skildrer på en fantastisk morsom måte. Jeg lo høyt. Flere ganger. En liten gladroman.