Sørlendinger i utlendighet: Julie

julie-cover

«Vi dro opp i en favela, noe som i seg selv er ganske sketchy, og så dro de oss med inn i et hus og ned masse, masse lange trapper og inn i et stort rom – som luktet tungt av røkelse – hvor det stod en hel gjeng med menn i hvite, tradisjonelle antrekk. Det var helt sprøtt! Og der drev de og danset ordentlig tradisjonell capoeira! Det var som å bli tatt med 100 år tilbake i tid!» For et snaut år siden danset Julie Rasmussen gjennom gaten på karnevalet i Rio i forbindelse med praksis-perioden for siste året sitt på Statens Scenekunstskole i København. Nå er hun ferdigutdannet med verden for sine føtter, og med en drøm om at Kristiansand skal være en by som «alle» kjenner til i dansemiljøet.

Da jeg gjorde meg ferdig med videregående for sånn cirka nøyaktig 5 år siden hadde jeg ingen idé om hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Alt jeg viste var at jeg egentlig ville ut av Norge så fort som mulig. Skjebnen ville det annerledes, og jeg tilbragte 3 år i Oslo istedenfor. Problemet med utlandet var et det var veldig stort, og jeg klarte ikke helt å bestemme meg for hvor jeg ville, eller hvordan jeg skulle komme meg dit. Det inspirerte en liten serie som jeg vil dele med dere denne sommeren, hvor jeg forteller historien om sørlendinger jeg kjenner som studerer i utlandet, og hvordan de endte opp der. Kanskje du blir inspirert til å flytte til Singapore, Nederland eller min base på Hawaii.

JulieRasmussen_MG_9214

I gamle dager, da jeg fremdeles drevet med dans og sånt, så gikk Julie og jeg i klasse sammen på Vågsbygd Vgs. Der tilbragte vi noe som på det tidspunktet føltes som et halvt liv, og 90% av sjela vår i dansesalen, garderoben og teatersalen på skolen. Men der jeg feiget ut (litt hjulpet av dårlige knær) og valgte å satse på en mer sikker karriere som person med Bachelor i Engelsk Litteratur (ba-dum-tish), dro Julie til Oslo for å bli profesjonell danser.

IMG_6313

Etter et år på Spin Off på Grünerløkka ble det veldig klart at moderne dans var greia, og hun gikk på audition til skoler over hele Europa, men kom inn og valgte Statens i København. Et valg hun ikke har angret på siden. «Like før jeg begynte der fikk de ny rektor ved skolen som innførte en helt ny vending for skolen. Han sa opp halvparten av lærerne, for å erstatte dem med nye, kreative og unge mennesker som ble regnet som de beste innenfor sitt felt.» Skolen – og de flinke pedagogene – er med på å bygge opp om et enormt kreativt miljø på Holmen i København, et sted hvor store deler av kunstfagene har sine universitetsbygg.

«Da vi lagde ‘Bird Cage’ klarte vi å samle sammen en utrolig kul gjeng som alle gjorde alt gratis! Det er det som er fordelen med Holmen, du har masse studenter som har lyst til å bruke sin ekspertise på noe, og så kommer man sammen og lager kule ting sammenn.» Bird Cage var et dansefilmprosjekt som Julie og to venninner satte i gang i sitt andre år på Statens (du kan se videon over) og har per dags dato blitt sett av over 7000 mennesker. Kult!

IMG_9439

Men danselivet er ikke bare seriøst, enormt kreativt og ufarlig. Første skoledag på Statens ble Julie, som en av 4 jenter fortalt at på neste forestilling skulle de danse nakne. «Hva sier du da? Første skoledag og man er sånne små, nervøse førstiser og så blir man fortalt at man skal danse naken!» Etter mye krangling fikk de igjennom bruk av en liten hudfarget truse, men fullførte fremdeles toppløse.

IMG_1426

I tillegg til å ha studerte i Køben og Rio, har hun også hatt utveksling til Stockholm, Amsterdam og Frankrike. I Frankrike tilbragte hun en uke på et slottslignende kapell halvannen time utenfor Paris. Stedet, som heter P-AF eies av en kunstner som leier ut rom til kunstnere fra hele verden for slikt og ingenting. Resultatet er et kunstnerkollektiv a la The Factory hvor kreative mennesker samles for å hjelpe hverandre med å være kreative. Kreativt ikke sant? Resultatet – en duett sammen med ei annen sørlending i utlendighet, Maren Fidje Bjørneseth – kan man se på Kilden til høsten i forbindelse med Sharon’s Dansestudios jubileumsforestilling.

_MG_3559

Men nå er hun altså ferdig. Etter 4 år i København og utland er hun nå ferdig utdannet. «Jeg syns dette er kjempegøy! Etter 4 år er jeg veldig klar for å være ferdig med skole og komme i gang med livet!» Livet som profesjonell danser har i første omgang ført til en kontrakt med dansekompaniet Mute Comp Physical Theatre i Danmark, opptreden på Not Festival i september og en 2 måneders-tur til Columbia hvor de ifølge ryktene har «et fantastisk dansemiljø!»

62069_10150276615240788_1022936_n

Og ellers så er det Ravnedans da, som Julie var med på å starte og nå driver administrativt sammen med en utrolig søt gjeng med Sørlandsjenter. «Nå bygger vi jo en scene, og jeg merker at det er blitt økt initiativ i Kristiansand! Og det gjør det så deilig å komme hjem og se!» Med stjerner i øynene – figuratively speaking – snakker hun om at folk utenfor Norge vet hvor og hva Kristiansand er. «Det er jo bare å spre ordet!»

Om hun selv kommer tilbake til Sørlandet vet hun ikke: «Jeg skal ut og leke litt i verden først!»