Sørlendinger i utlendighet: Oda Maria

oda-cover

«Alle de crazy tingene man gjør på dramaskole!» Oda ler høyt. Hun har akkurat blitt ferdig med å fortelle meg om da hun skulle spille rollen som Anitra i en moderne oppsetning av Peer Gynt for et teater i Singapore og bestemte seg for å kjøre full on method-acting for å gjøre rollen så ekte som mulig. Utstyrt i lite klær, høye heler og mye sminke tok hun turen ut på gata og inn i horestrøket for å se verden gjennom en prostituertes øyne. Selvsagt med en kamerat på slep så ingenting alvorlig skulle kunne skje med henne. «Jeg har aldri følt meg så skitten, tenk å gå igjennom det der hver dag. Alle blikkene.»

Da jeg gjorde meg ferdig med videregående for sånn cirka nøyaktig 5 år siden hadde jeg ingen idé om hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Alt jeg viste var at jeg egentlig ville ut av Norge så fort som mulig. Skjebnen ville det annerledes, og jeg tilbragte 3 år i Oslo istedenfor. Problemet med utlandet var et det var veldig stort, og jeg klarte ikke helt å bestemme meg for hvor jeg ville, eller hvordan jeg skulle komme meg dit. Det inspirerte en liten serie som jeg vil dele med dere denne sommeren, hvor jeg forteller historien om sørlendinger jeg kjenner som studerer i utlandet, og hvordan de endte opp der. Kanskje du blir inspirert til å flytte til Singapore, Nederland eller min base på Hawaii.

oda3

Oda og jeg gikk på videregåendeskole sammen (musikk, dans og drama på Vågsbygd Vgs. = jeg savner deg!), men da jeg flyttet til Oslo tok hun et år med musikalteater på folkehøyskole. Ikke ulikt meg fant hun ut av to ting det året: 1) Musikalteater var det hun ville jobbe med, og 2) Norge var ikke lenger nok.

oda-liv

En audition-teip ble sendt avgårde ut i verden, og etter en liten venteperiode dukket det opp et brev i posten fra Lasalle College of Arts i Singapore. «Jeg kunne valgt London, men hva høres kulest ut, at man studerer i London eller Singapore?» Så hun dro alene – ganske spontant også i følge henne selv – til andre siden av jorden.

Musikalteater i Singapore, som eneste nordmann i en klasse så multikulturell at det kun var en jente fra Singapore der. «Det var en haug med australiere da, og folk fra Thailand, Indonesia, Kina og selvsagt Europa. Jo flere jo bedre, man drar ikke til Singapore for å være sammen med nordmenn.»

oda5

Livet som hvit jente i asiatisk land har vist seg å være verdens beste inngangsbillett i underholdningsbransjen. Jobbene har hun fått via skolen, eller folk hun kjenner utenfor skolen. Casting-nettsiden Asian Actress Database ble også mye brukt. Hun har gjort en drøss med fotoshoots (bildene dukker opp på news feeden min med jevne mellomrom, og gjør meg grønn av misunnelse), vært med i reklamefilmer og spilt rollen som Isdronning i Universal Studios (med tung parykk, tjukk sminke, krone og mange lag med tyll i 35 grader og sol: «Aldri igjen!»).

oda2

I to uker turnerte hun også i Filippinene utkledd som Barbie for å promotere dukken for produsent Mattel. «De var jo helt gale, Barbie betyr mye i de landene!». I Filippinene bodde hun på 5-stjerners hotell og ble vartet opp etter alle kunstens regler mot at hun gikk kledd i lang blond parykk og rosa kjole hver dag. «De trodde jo at jeg var Barbie, selv når jeg tok av meg parykken og skulle gå for å ta manikyr så kom de løpende etter meg imens de ropte ‘Det er Barbie! Det er Barbie!'»

oda1

Når man setter seg ned og snakker med en sørlanding om Singapore i disse dager er det vanskelig å ikke komme inn på temaet om «Sørlandssenteret». Oda syns hele konseptet med prostitusjon er det merkeligste med livet i Singapore: «De er så strenge; spytter du tyggis på gata får du bot, kjøper eller selger du narkotika er det dødsstraff uansett om du er statsborger eller ikke. Men prostitusjon, dét skal være greit?»

oda-2

3 år senere bor hun i Oslo, men på ubestemt tid: «Jeg savner Singapore, jeg brukte 3 år på bygge meg opp et nettverk der for så å dra til Oslo og begynne fra scratch. Jeg savner kulturen og menneskene, Singapore er en by som jeg gjerne vil tilbake til!».

Bilder: Oda/Private