Sørlendinger i utlendighet: Jone Nielsen

jone-cover

«Jeg skjønte jo at jeg hadde et talent, at jeg var flink på dette. Det var første gang i livet at ting kom litt enkelt. Det var ikke sånn at jeg måtte tvinge frem noen ting, det kom veldig naturlig!» Han begynte som friidrettstalent, prøvde seg i både militæret, på jus og som psykologi-student, men det var ikke før han begynte på mote og tekstil på Høyskolen i Oslo og Akershus at ting falt på plass for Jone Nielsen fra Sogndalen. Nå skal han til København for å ta masteren sin ved det prestisjefulle Kongelige Danske Kunstakademi, eller om Royal Danish Academy of Fine Arts om du vil.

jone1

Interessen for klær var forøvrig der fra en tidlig alder. «Det å skulle ta klassefoto på skolen var kjempestort. Mamma hadde kjøpt sko, men det var feil sko, og jeg måtte bytte lisser og sånt. Det skulle være helt riktig.» Jone smiler. Interessen for detaljer har definitivt ikke blitt mindre med årene, der han sitter med stripete, farget skjorte, farget jakke, oransje lue, 4 ringer på hver hånd og neon-gul veske. Han skiller seg utvilsomt ut blant selv de meste fargerike gjestene på Frk Larsen.

Oslo_Nights_Streetstyle_Agneta_Burnett_Jone

«Jeg pleide jo å jobbe her før.» Vi har blitt servert kaffe og kyllingsalat og diskuterer inventar og meny på Larsen. «Etter militæret flyttet jeg til Bergen for å studere jus, men det ville jeg jo ikke, så jeg begynte på psykologi istedenfor, men det ville jeg jo heller ikke. Så etter ymse resultater flyttet jeg tilbake til Kristiansand og jobbet her et par år.» Man skulle tro han var godt opp i 30-årene, så mye han har gjort og flyttet rundt på seg.

I tillegg til akademisk arbeid var Jone fast inventar på Henrik Vibskov-butikken i Oslo i et par år, og jobbet også en sesong for den danske designeren. «Han er en kunstner i tiende potens. Verdens mest kreative menneske, men utrolig vanskelig å jobbe med. Han var verdens dårligste på å holde tiden, veldig dårlig til å ta avgjørelser, og ting ble alltid endret i siste sekund. Men det var en veldig fin og ekte opplevelse å jobbe i det moduset. Det var veldig lærerikt.»

I 2011 ble Jone valgt ut som en av 9 designstudenter fra hovedstadens tre store designskoler (KHiO, Esmod og HiOA) til å være med i Oslo Fashion Week’s The Cocoon Project. Prosjektets formål var å løfte opp unge, norske designtalenter, og Jone gikk av med seieren for sitt avgangsprosjekt ved HiOA: Okinawa.

(Et valg jeg personlig så på som et steg videre fra Skandinavisk minimalisme, til et nordisk motebilde som kan inneholde så mye mer.)

«Jeg heller vel mer mot maksimalisme, enn minimalisme, hvis man skal sette meg i en bås. Men det handler om balansegangen. Jeg vil ikke at det skal ikke vippe over til klovneri, det skal være klær og mote, ikke kostymer. Men har litt referanser fra flere forskjellige steder.» Minimalismen i arbeidet kommer fra en sterk fascinasjon for britisk skredderkultur, som ifølge Jone er veldig minimalistisk og regelbundet.

jone-oslonights

«Nå i løpet av sommeren har jeg blitt veldig glad i perler.» Jone ler. «Jeg har egentlig aldri vært noe glad i slikt pirkearbeidet, men jeg holder på lage kostymer nå for Emilie Nicolas (up and coming electronica-artist) og da bruker jeg masse perler. Det gjør seg bra!» Han har også lyst til å bruke perler og andre «feminine» teknikker på herrekolleksjonene sine, «for å utfordre maskulinitet og stil.»

(Jeg stemmer ja til staute sørlandsmenn i perler og broderier. Det hadde vært fantastisk!)

jone2

jone-up

Han har fått gjort mye de siste årene. Han har vist kolleksjonen sin på den kritikerroste nysatsningen UP i Oslo, reist til alle verdenshjørner, vært et yndet streetstyle-ikon og blitt tatt for å være kjendis på China Fashion Week i Bejing. Sistnevnte fordi en kamerat på skolen fikk muligheten til å vise frem kolleksjonen sin der. «Nå er jo ikke jeg hvit, så de trodde jo jeg var kineser. Men så hang jeg med de hvite, og vi gikk alle i ganske spesielle klær, så de trodde jo at vi var kjendiser. Jeg har aldri blitt tatt så mange paparazzi-bilder av, skrevet autografer for og blitt blogget om som de 5 dagene i Bejing. Det var kjemperart og spesielt.»

Oslo-nights

bilde

I fremtiden ønske han å ta over verden jobbe videre med sitt eget merke, i tillegg til å jobbe for et større selskap. Opening Ceremony står høyt oppe på ønskelisten. «Jeg liker hvordan de involverer seg i alt, at de er et merke som tør å satse på alternative ting som kanskje ikke er så kommersielt. Kunst for kunstens skyld.»

jone-nielsen-kul

Jone er lei av all praten om at norsk mote ikke er noenting, ifølge han er vi langt foran de fleste land i verden, vi har bare bestemt oss for å sammenligne oss med de landene som ligger over oss på skalaen istedenfor alle sammen. Han snakker også om redselen vi har for at norske designere viser klær og etablerer seg utenfor Norge. «Min tanke er at det blir litt som med Petter Northug. Når Northug vinner i Italia er han jo fremdeles norsk. Det blir ikke noe mindre norsk bare fordi det skjer i utlandet.»

bilder_private, Oslonights.no