Dørene åpnes

Fædrelandsvennen og mediebransjen går inn i en tid for eksperimentering digitalt. For deg som abonnent betyr det at vi åpner nye dører til innholdet og byr mer på oss selv.

Fædrelandsvennen og mediebransjen går inn i en tid for eksperimentering digitalt. For deg som abonnent betyr det at vi åpner nye dører til innholdet og byr mer på oss selv.
Verden blir mindre, utviklingen går raskere og raskere og ingenting var bedre før. En serie floskler, men også en samling sannheter som alltid har eksistert. I mediebransjen er det bare mer sant enn noensinne.
For deg som abonnent og leser er akselerasjonen utelukkende gode nyheter. Er du på snittet oppdatert digitalt så har du for lengst oppdaget at verden er tilgjengelig rett i lomma di, trådløst og hvor enn du måtte være. Du bruker mediene annerledes enn for kort tid siden, trolig bruker du også mer penger på innhold. De fleste nisjer – også din enten det er fotball, hekling eller kultur – har utømmelig med nyheter når du vil. Og du forteller antagelig omverden hva du leser, hva du mener og responderer på andres meninger. Grensene for aktivitet er egentlig bare din egen oppfinnsomhet.
Riktignok er det noen irriterende ”bugs” som plager deg der ute, men du klager med hele verden som publikum og de fleste feilene fikses raskt. Mer irriterende kan det være med merkevarene du eller dine foreldre har hatt et livslangt forhold til og som er i transformasjonen fra print til den digitale tidsalderen både redaksjonelt og kommersielt. Hva går du glipp på papiret om du bare leser nett, og hvor finner du egentlig favorittseksjonen din fra print når du ikke har tilgang til papiret og tyr til nett?
Mediehusene går fra en tilværelse hvor en papiravis med sterk posisjon nærmest bare kunne organisere køen av abonnenter og ta betalt, til at mange flytter seg fra print til digitale og per nå mye mindre lønnsomme plattformer. Utenfor våre landegrenser så har finanskriser rammet betydelig hardere og digitaliseringen av lesevanene eksempelvis i USA har gått hurtigere. Gigantiske avishus som eksempelvis New York Times og Financial Times har tatt sine første virkelige seriøse steg for å skape digital økonomi på de digitale leserne. Middelet for å skape økonomi omtales gjerne som paywall – betalingsmur.
Når eksperimentene med brukerbetaling og forretningsmodeller nå har samlet mer erfaring, og variantene blir flere, så er det løsninger som minner mer og mer om nye innganger og mindre om murer.
I Norge er mindre aviser som Møre-Nytt, Fiskaren og Hallingdølen blant de første som har åpnet nye innganger for abonnenter og melder foreløpig om god mottakelse blant leserne. Redaktøren i Kristiansand Avis hadde nylig en analyse av norske (og alle andre?) medier og mediehus sitt arbeid for å tilpasse seg en ny mediehverdag. Konklusjonen lignet en påstand om at betalingsmurer vil hindre informasjonsflyten i samfunnet og skape nye skiller ettersom ikke alt er gratis. Google og Facebook ble også nevnt som kilder for gratis informasjon og trusler mot de tradisjonelle mediehusene.
Etter min mening er det å snu problemstillingen på hodet. Den digitale utviklingen er nemlig slik at den gir tilgang på mer informasjon fra mediehusene og nye muligheter for å finansiere viktig kvalitetsjournalistikk.
Her til lands er det heldigvis fremdeles slik at papiravisene evner å subsidiere hard satsing på digital utvikling og jakten på unge lesere (selv om noen av oss faktisk har digitale regnskaper med sorte tall). Takket være dette så har norske mediehus kunne styre unna like harde kutt i bemanningen av journalister som utenlandske medier har måttet tåle. Når journalistene blir færre og skal gjøre mer, kan det på sikt gå på bekostning av gravejournalistikk og evnen til å gi avsløringer og gjøre jobben som den fjerde statsmakt, også kalt samfunnsansvaret.

En god forretningsmodell og sunn økonomi er et premiss for å drive uavhengig og god journalistikk i det omfanget mediehusene gjør.
For noen mediehus er en kombinasjon av betalt og gratis (Fædrelandsvennen) eller kun gratis (Kristiansand Avis), riktig forretningsmodell og slik vil det fortsatt være. En del av gratismediene som har kommet til er friske pust og velkomne tilskudd til mediemangfoldet – etter mitt skjønn er Kristiansand Avis i den kategorien. I vår bransje må vi lete etter måter å gi dere et så godt tilbud at vi fremdeles får finansiert kvalitetsjournalistikk.
De ultrakommersielle og fantastiske gratis nettjenestene Facebook og Google tenkte vi to sekunder på som trusler mot vår eksistens. Men det tar ikke så lang tid å oppdage at sannheten er tvert i mot. Kombinasjonen av tradisjonsrike journalistiske produkter og sosiale medier og søkemotorer er helt fantastisk.
For Fædrelandsvennen og alle andre medier har de nye digitale kanalene gjort innholdet og merkevaren vår kjent for enormt mange flere og nye lesere enn det vi hadde maktet uten eksempelvis Facebook og Google. Nettjenestene har blitt en uvurderlig del av vår digitale distribusjon. Som besøksdrivere og leserkontakt er de uovertrufne og fyller vårt arbeid med muligheter. Distribusjonskanalene og nye digitale plattformer gjør at vi er på historiske nivåer i forhold til hvor mange lesere vi når hver dag – på alt fra papiret til smarttelefonen.
Dere lesere er tilgjengelige for oss i praksis så lenge dere er våkne. I besøkstallene på eksempelvis mobilplattformen kan vi se at mange i praksis går til sengs med og står opp med oss hver eneste dag. Og de fleste av oss er vant til å betale over nett. Det er slik at via de digitale kanalene så selges det enormt med innhold som bøker, magasiner og ikke minst musikk som er beskyttet av opphavsrett. Den samme opphavsretten er vi journalister og redaktører opptatt av å hevde for vårt eget innhold også, og det unike innholdet har selvsagt verdi selv om det flyttes fra print til en digital flate.
Den tradisjonelle finansieringen av norske aviser er kombinasjonen av abonnementsinntekter og annonseinntekter og har gjort nordmenn til verdensmestere i avislesingen og er en viktig del av vårt demokrati. Digitalt gir de nye kombinasjonsmulighetene av abonnement og annonser historiske muligheter for å skape og spre og til syvende og sist finansiere kvalitetsjournalistikk.

De nærmeste to årene vil vi se mange norske mediehus endre sine forretningsmodeller for i større grad gi det dere vil ha, men vi kommer ikke til å reise murer rundt innholdet vårt. For dere som er abonnenter og for de som vil ha Fædrelandsvennen er vi mye mer opptatt av at dere skål få flere innganger til innholdet – og servert på deres premisser. Det er en utvikling som betyr mange små og gode nyheter for deg, mens det for oss er en revolusjon vi ser frem til.

Vi gleder oss til å by mer på oss selv, vise alt innholdet i alle flater og tror dere vil oppleve at Fædrelandsvennen de neste årene åpner helt nye dører.
Kommentaren publiseres på min blogg http://blogg.fvn.no/stavik/ hvor jeg også vil skrive mer om dette temaet. Kom gjerne med kommentarer.